- av PV -

Hva tattvaene er
Tattvaene hentet Golden Dawn fra østlig mystikk. Det vil si at betegnelsene og vokabularet er fra sanskrit. Dette ble presentert for studenter som et komplett, magisk system, som ville gi den som behersket det evnen til å se inn i fremtiden, kurere sykdommer og til å kommandere naturen.

Tattvaene er aspekter av Solar Prana - solens pust; den store pust. Energi som strømmer inn til jorden fra solen. (Rent vitenskapelig vet vi i dag at energi flommer inn til jorden fra solen, på en rekke ulike bølgelengder. Noe de ikke var vitenskapelig klar over da Golden Dawn lærte sine studenter om tattvaene. Uansett:) Tattvaene er fem av bølgelengdene til innstrømmende solenergi. Den symbolske formen tattvaene har fått, skal reflektere den form energiens bølgelengde har når den når jorden, dens frekvens og dens formative effekt på den eteriske substans. De fem tattvaene kalles på sanskrit for akasa, vaju, tejas, apas og pritivi.

 
F.v.: Akasa - ånd; vaju - luft; tejas - ild; apas - vann; pritivi - jord

Akasa er eggformet. De lærde strides om hvilken farge den skal ha, men som oftest blir den gitt fargen sort. Akasa kan imidlertid også være mørk purpur eller indigo. Akasa er potensiell form, den er eter, den er ånd. Dens smak er bittert, dens prinsipp er altgjennomtrengende.

Vaju er en blå sirkel. Når akasas potensielle form blir utsatt for bevegelse antar den en sfærisk tåkeform. Vaju. Luft. Vajus smak er syrlig, og dens prinsipp er bevegelig.

Tejas er en rød trekant. Friksjon gjør vajus tåker til en glødende ildmørje. Representert ved den røde trekanten. Tejas' smak er varme smaker, dens prinsipp er hete.

Apas er den sølvfargede halvmåne. Apas blir til når tejas' ildstrømmer kjølner, men fortsatt er flytende. Apas er vann. Dens smak er stram, dens prinsipp er kald.

Pritivi er en gul firkant. Den blir til når apas stivner og blir fast. Pritivi er jord. Dens smak er søt, mens dens prinsipp er omfangsrik.

Disse fem tattvaene deler døgnet mellom seg. Hver tattva dominerer i omkring 20 minutter, og opptrer i rekkefølgen: Akasa, vaju, tejas, apas og pritivi. Sammen utgjør de en ghari. En ghari varer i omkring to timer. Dette betyr at det mellom hver «rene» tattva er overgangsfaser på rundt fire minutter fra en tattva til den neste. Syklusen starter ved soloppgang etter nymåne, fullmåne og andre foreskrevne intervaller. Mer om metoden for å finne riktig tattva nedenfor.

Som oppe, så nede
Siden tattvaene er aspekter av solens ånde, må de nødvendigvis ha forbindelse med den menneskelige pust (etter det magiske prinsipp: «som oppe, så nede»). Og pusten er nøkkelen i alt arbeid med tattvaene. Det finnes en solpust, en månepust og en overgangspust. Solpusten er i høyre nesebor, mens månepusten foregår i venstre. Overgangspusten i nøytral sone, altså i begge. På sanskrit henholdsvis pingala, ida og susumna, eventuelt surya swara (solpust), chandra swara (månepust), ytterligere surya nadi (solnerve) og chandra nadi (månenerve). Heretter skal vi holde oss til begrepene solpust, månepust og overgangspust.

Å finne riktig pust er en grunnleggende forutsetning for å beherske den magi man kan få ut av tattvaene. Er det solpust eller månepust? For det er ikke slik at man har en pust i solskinn og en annen når månen lyser. Det er mer komplisert enn som så. Utgangspunktet er nymåne. Ved første soloppgang etter nymåne - noe man tidligere fant ved astrologiske kalkuleringer; i dag kjøper man en almanakk - er solar prana i månepust i to timer. I én ghari. I neste totimersperiode er solar prana i solpust. Altså først en ghari konsentrert i venstre nesebor, deretter en ghari i høyre nesebor. I hver ghari opptrer de fem tattvaer. Akasa, vaju, tejas, apas og pritivi. Slik veksler det mellom månepust og solpust i totimersperioder til soloppgang fjerde dag etter nymåne. Da er solar prana i solpust den første ghari. I månepust neste ghari. Selv om det måtte komme til et brudd i rytmen man startet ved første soloppgang etter nymåne.

Det samme er tilfellet ved soloppgang syvende dag etter fullmåne. Da er solar prana tilbake i månepust den første ghari. Og slik fortsetter det å skifte med tredagers intervaller frem til fullmåne. Ved den første soloppgang etter fullmåne starter en ghari hvis solar prana er i solpust. Uansett om forrige tredagersperiode er avsluttet eller ei. Nå gjentas den samme prosessen frem mot neste nymåne. Dermed kan man alltid kalkulere seg frem til hvilken pust som dominerer, og ut fra tiden etter soloppgang, hvilken tattva som regjerer.

Og så stopper vi opp litt ved fenomenet at solpust og månepust opptrer i hvert sitt nesebor. Hvordan forekommer dette rent fysisk? Salig frater Sub Spe - J. W. Brodie-Innes - fra gamle dagers Golden Dawn, sa at solpust og månepust var mer en følelse enn en fysisk foreteelse. Andre vil være uenig i dette. Indiske yogier f.eks.; har ingen problemer med å kontrollere pusten slik at det bare er ett nesebor i drift om gangen. Dermed blir det egentlig opp til den enkelte student å finne ut av hvordan pusten skal oppfattes og føles. Fordi ingen føringer - bortsett fra Sub Spes - legges, utover henvisningene til høyre og venstre nesebor.

Kontroll og herredømme over tattvaene
Nøkkelen til kontroll og herredømme over tattvaene er pust og meditasjon. Og metoden er kalkulering. Finn ut hvilken pust som skal være dominant, ut fra tidspunkt på døgnet. Da skal du samtidig kunne finne ut hvilken tattva som regjerer. Føl pusten, mediter på innpust og utpust. Når du puster inn lager du lyden han (om du greier lage lyd på innpust, da), på utpust lyden sa. Utfør dette til du ikke lenger trenger lage lyden selv. Du bare hører den inne i hodet ditt. Han-sa. Så kan du påkalle tattvaene. Se symbolet for den regjerende tattva for ditt indre blikk. Påkall tattvaens kraft ved å vibrere den aktuelle tattvaens lyd¹: Akasa - ham; vaju - pam; tejas - ram; apas - vam; pritivi - lam. Gjenta meditasjonen til du er blitt grundig kjent med hver enkelt tattva, deres navn og deres lyd; med solpust, månepust og overgangspust. Når du er istand til det: Mediter deg gjennom en ghari (to timer). La tattvasymbolene gli over i hverandre. Det begynner med at akasas symbol dominerer bevisstheten de første tyve minuttene. En liten vaju kommer så til syne på akasa; blir sterkere og sterkere, helt til den overtar både som regjerende energi og som synsinntrykk. På samme måte glir vaju over i tejas. Før ideene dette gir opphav til, inn i din magiske journal.

Man kan også meditere på tattvasymbolene med deres elementale tilknytning som bakgrunn. Forestill deg akasas sorte egg projisert over en sky av damp, vajus blå sirkel på den blå himmel, eller tejas røde trekant lagt over en ildsprutende vulkan; apas' sølvmåne på evighetens hav og pritivi over jorden. Notér deg hvilke assosiasjoner du får som følge av dette.

Her er en metode MacGregor Mathers anbefaler: Stå opp klokken to om natten. Sett deg i meditasjonsstilling. Fokusér blikket på nesetippen. Fokusér oppmerksomheten på pusten. Fiksér sinnet på den tattva som dominerer. Påkall den med dens riktige navn. Se symbolet skinne foran deg. MacGregor Mathers hevder at man slik kan påkalle tattvaens kraft for å få til forandring.

Når man føler man begynner å få en viss kontakt med energien bak hver enkelt tattva, kan man begynne å teste seg selv. Start med å anskaffe fem kuler i samme farge som de fem tattvaer. Ha dem i lommen. Når du skal bestemme hvilken tattva som er dominant, griper du en av kulene. Deretter lukket du øynene og ser hvilket tattvasymbol som intuisjonen din lar fremtre for ditt indre blikk. Når fargen på kulen samsvarer med fargen på tattvasymbolet ditt indre øye så, har du antagelig funnet riktig tattva og har kontakt med dens energi. Dette sjekkes igjen mot kalkuleringer som viser hvilken tattva som virkelig dominerer.

En annen metode for å finne ut hvilken tattva som dominerer, er å feste blikket på himmelen. Uten å blunke. Etter en stund begynner bygninger og gjenstander å virvle rundt i luften. Disse blir avløst av tattvafarger og tattvasymboler. Som man igjen sjekker mot sin egenkalkulerte fasit til man er trygg på at dette er blitt en kunst man behersker.

Tattvaene som spådomsmiddel
Å bruke tattvaene til å se inn i fortid, nåtid og fremtid, blir sagt å være en viljeshandling. MacGregor Mathers skriver at studenten gradvis vil bli istand til å ville se inn i fremtiden, og ha hele den synlige verden for sine øyne. Men ingen manuskripter beskriver metoden man går frem etter. Det blir mer eller mindre betraktet som en automatisk prosess. En stasjon man kommer til i sitt arbeid med tattvaene. Den eneste spesifikke rettledning som gis går omtrent som følger: «Når et spørsmål er stilt skal studenten; a) bestemme hvilken tattva som er herskende. Om det er pritivi er spørsmålet om noe i planteriket hvor elementet jord er fremtredende; b) om apas dominerer relaterer spørsmålet til liv, fødsel, død, etc.; c) mens dersom tejas regjerer; metaller, vinning og tap, etc.; d) om akasa er dominant har ikke spørreren noe å spørre om; e) om vaju hersker handler spørsmålet om en reise». Resten ser ut til å være snakk om vilje, intuisjon og pust.

Tattvaene for å kurere sykdom
Tattvaenes filosofi sier at dersom man er syk, kommer dette av en ubalanse i kroppens nervesystem. De tre viktigste nervene er ida - venstre bronkie; pingala - høyre bronkie, og susumna - midtsøylen. Så finnes det ti undernerver - som forvirrende nok kalles vaju (som tattvaen). De ti vaju'er er: 1. Prana - i brystet. 2. Apana - rundt endetarmsåpningen. 3. Samana - i navlen. 4. Udana - midt i halsen. 5. Vyana - gjennomtrenger hele legemet. 6. Kurmana - øynene, hjelper å åpne dem. 7. Kirkala - i maven, produserer sult. 8. Nag - hvorfra oppkast kommer. 9. Devadatta - forårsaker gjesping. 10. Dhananjaya - det som ikke forlater kroppen etter døden.

Dersom vaju'ene virker ordentlig, er man frisk. Om de ikke gjør det blir man syk. Vaju'ene virker sammen med «de ti prinsipale nerver». Nervene arbeides med gjennom prana vaju, eller det vitale prinsipp. Man trekker luft gjennom ida, pingala og susumna. Pusten i ida kjøler ned kroppen, pusten i pingala tilfører hete.

Sykdommen kureres dermed ved hjelp av pust og tattvaenergi. Månepust er best for helbredelse. Tattvaene apas og pritivi er generelt gode for helse. De andre tattvaene dominerer når sykdom utvikler seg, og må unngås ved kurering av sykdommer. Tattvaenes energi påkalles som angitt over.

Dersom du synes dette er diffust, så er det korrekt. Og det blir ikke klarere enn som så. Å kunne bruke tattvaene til helbredelse er åpenbart også et punkt man kommer til på veien. Man bare skjønner det.

Tattvaene i magisk utvikling
Tattvaene ble presentert som et komplett magisk program, tidlig i studentenes utvikling innenfor the Hermetic Order of the Golden Dawn. Og det var meningen at tattvaene skulle arbeides med gjennom alle grader fra zelator til filosofus.

Gjennom tattvaene ble studenten introdusert for tre sentrale prinsipper i magisk utvikling: Pust, visualisering og meditasjon. Pusten er vesentlig å få inn i en god rytme i alt magisk arbeid, uten at det nødvendigvis dreier seg om solpust eller månepust. Dersom man undervurderer viktigheten av pusterytmer, kommer man til å oppdage at pusten under magiske operasjoner av en eller annen blir grunnere og grunnere. Så det er all grunn til å lære seg gode pustevaner alt fra begynnelsen av.

Om en aktiv student av de tattviske energistrømmer noen gang når målene for sitt arbeid: Å kunne se inn i fremtiden, kurere sykdommer og å kommandere naturen, skal være usagt. Men at man gjennom dette arbeidet kommer i kontakt med helt sentrale magiske prinsipper, er hevet over tvil.

¹Ingen Golden Dawn-manuskripter angir hva lydene betyr.