- av PV -

Det har vært et vedvarende okkult standpunkt at for å bli en ekte innvidd, måtte man ha en levende herre og mester ved sitt øre. I våre dager er dette bare tradisjon og ikke lenger noen sannhet. Tradisjonen festet seg lenge før Gutenberg hadde funnet opp boktrykkerkunsten. Den gang det var nødvendig med en okkult lærer, for å bli tilført den kunnskap man må ha for å nå erkjennelsens porter. I vår tid er alt man trenger å vite tilgjengelig for alle som ønsker det; både i bøker og på internett. Det eneste man behøver å gjøre er å kombinere den tilgjengelige kunnskap med sin nysgjerrighet og standhaftighet. Det handler om utholdenhet og vilje.

Og viljen til å leve en magisk praksis. Skal man gå den magiske vei til opplysning, kreves handlinger både på et indre og et ytre plan. Av og til i kombinasjon. Man får et visst inntrykk av det nødvendige kunnskapsnivå ved å studere den gradsbaserte innholdsfortegnelsen på denne hjemmesiden. Teoretisk kunnskap om de ulike tingene er imidlertid ikke tilstrekkelig. Det som er til for å bli praktisert, er det meningen man skal praktisere. Også magiske ritualer.

De fleste studenter tar lett til spådomskunstene. Og kan fort praktisere disse. Men mange har sperrer overfor rituell magi. (Noen ytterst få har det tvert om.) De som vegrer seg, trenger en akseptabel innfallsvinkel for å gi seg i kast med praksis. For det skal slett ikke underslås at den rituelle magi som er tilgjengelig i markedet, kan virke underlig på mange. Den store majoriteten er knyttet opp mot en eller annen gudeverden, enten det nå er den egyptiske, den hebraiske eller den greske. Her ligger for mange en hindring. Det er ikke alle som føler seg komfortable med å vibrere ut navnene på guder man slett ikke tror på, og å påkalle former man egentlig ikke kan se. Dette er forståelige innvendinger. Andre reagerer mer følelsesmessig, og finner hele den rituelle delen skummel. Den rituelle delen er imidlertid der av en grunn. Det vil si: Egentlig mange grunner. Som blant annet renselser - ikke bare på det ytre, men også det indre plan; selvmagnetisering, ekstra energi bak det man forsøker å gjøre, etc. De fleste av ritualene som er publisert på Det Gyldne Daggrys side, er «okkult barnelærdom», og helt ufarlige.

De som vegrer seg; se slik på det: Magiske studenter har en tro (hvis ikke hadde de valgt en annen vei til opplysning). De tror på noe større enn seg selv. Kanskje i form av en intelligent skaper? I alle fall: Noe det er mulig å se for seg i flere aspekter. Også som guder man ikke nødvendigvis tror på til daglig. Og de navnene man bruker på disse gudene, lar seg som oftest oversette og analysere. Shaddai El Chai er for eksempel den allmektige, levende gud. Et navn som kan brytes ned i sine enkelte faktorer, og bli gjenstand for en indre diskusjon.
Og til de som synes det er skummelt? Magiske ritualer skal være litt skumle, skal de ikke?
For uansett er ritualer en uunngåelig ting for magikere.

Helt sentralt i en innvielse etter Golden Dawn-tradisjonen står studiet av den hermetiske kabbala. En filosofi okkultistene tok fra jødene en gang i middelalderen, og gjorde til sin egen: Den hermetiske kabbala. Golden Dawns gradssystem er nært knyttet til denne filosofi, og dens figur: Livets Tre. Den hermetiske kabbala består av ulike deler, hvori inngår både talismanmagi og rituell magi, samt tall- og bokstavmagi. Men det finnes også en uskreven kabbala. Og det er her Livets Tre kommer inn. Livets Tre er en figur som forsøker å forklare det guddommelige og skapelsen gjennom ti sfærer. De ti sefirot. Disse ti sefirot er forbundet med 22 stier. Figuren kan betraktes som et kart over ulike bevissthetsnivåer. Fra den guddommelige idé, til det ferdige univers.

The Hermetic Order of the Golden Dawns ti grader var knyttet til hver sin sefira (entall av sefirot) i Livets Tre. Selve ordensinnvielsen bestod i å introdusere kandidaten for stadig nye bevissthetsnivåer i Livets Tre. Rent teknisk gjøres dette ved at den som forestår innvielsesritualet gjør spesielle visualiseringer, som skal gjenspeile seg i kandidatens aura. Innvielsens effektivitet blir derfor selvfølgelig avhengig av tempeloffiserenes evner. Arbeid med Livets Tre er det imidlertid ingenting i veien for å utføre selv. Slikt arbeid vil ikke medføre noen umiddelbar opplysning eller innvielse. Men dersom man legger litt iherdighet til grunn, vil treet selv etter hvert lede deg avsted. (Man får plutselige innskytelser og gjør noe helt annet enn man hadde spekulert ut på forhånd.) Og før eller siden kommer man i en posisjon hvor man blir en innviet i akkurat den sefira.

Slik kan selvinnvielse utføres ved hjelp av meditasjoner på Livets Tre, sammen med kunnskapstilegnelse og praktisk utførelse innenfor spådomskunster, studier av den skrevne kabbala, alkymistiske studier og eksperimenter, samt talisman- og tattvamagi, og rituell magi.

Illustrasjon: ©B. K. Strige