detgyldnedaggry.com

Det mest nødvendige når man skal starte et tarotstudium er en tarotkortstokk1 og en bok som kan sette deg på sporet av hvert enkelt korts betydning. En tarotstokk består av 78 illustrerte kort, der hvert symbol opp gjennom tiden har fått en mer eller mindre allment akseptert betydning. Det finnes nå utallige kortstokker å velge blant. Men de kommer som to distinkt atskilte typer. En har 78 gjennomillustrerte symboler. Der hvert kort har et eget bilde. Den andre typen stokk er mer lik vanlige spillkort, i og med at det bare er major arkana, essene og hoffkortene som er tegnet som symbolbilder. Småkortene har stiliserte stokker, begre, sverd eller mynter i et antall tilsvarende kortets nummer i suiten (se under for en illustrasjon av dette forhold). Hva slags kortstokk man til slutt velger, er et spørsmål om smak. En som utvikler sin interesse for tarot, vil etter hvert besitte mange ulike tarotkortstokker. Spørsmålet om smak kan også gjelde for hva slags lærebøker man vil bruke. Velg de som appellerer til deg. Og flere enn en.

Det er ulike veier frem til å finne det enkelte tarotkorts betydning. Det er imidlertid alltid lurt å støtte sin intuisjon på det andre har kommet frem til tidligere. Undertegnede valgte pugging som metode. Jeg fant (etter hvert) frem til en lærebok jeg likte, og lærte dennes kortbetydninger utenat. Så brukte jeg både meditasjon og andre lærebøker for å utvide min forståelse av de enkelte kortene, også i relasjon til aspektering. Deretter brukte jeg kortene i praktiske spådommer av andre mennesker.

Å spå andre mennesker er en nødvendig del av et tarotstudium. Det er den udiskutabelt beste metoden for å få kortleserens intuisjon til å strekke seg litt ekstra. Å spå andre mennesker medfører imidlertid et ansvar man skal ha tenkt igjennom, før man tar sin kortstokk med ut i det (mer eller mindre) offentlige rom. Om man er dyktig til å spå eller ikke: Om man spår riktig eller galt: Det spiller ingen rolle. Ansvaret er det samme. Og grunnen til at man skal ha stilt seg spørsmålet på forhånd, er at ansvaret ikke kommer til syne før man har vært ute med kortstokken sin en liten stund.

Okkulte ting har alltid hatt en stor allmenn fascinasjon. Overfladisk for de aller fleste, ja. Men en lettantennelig fascinasjon allikevel. De fleste mennesker kan opparbeide en kortvarig interesse for okkulte fenomener. Spådommer om fremtiden er spennende for mennesker å forholde seg til. Spesielt om det blir personlig. Så den som drar ut med tarotkort, vil fort risikere å opparbeide en kundekrets. Folk som blir så tiltalt av den første lesningen at de kommer igjen. Og så igjen. Man blir lett en betrodd rådgiver på andre menneskers livsvei. Får stor innflytelse på de valg en søker tar. Dette medfører et ansvar en tarotstudent ikke kan ta lett på.

For riktig brukt og dyktig lest; er det ingen tvil om at de 78 kartongbitene kan si mangt og meget om både fortid, nåtid og fremtid. Både på det generelle og det mer detaljerte plan. I interaksjonen mellom spørrer, leser og kortstokk, kan merkelige ting utspille seg. På bordet foran deg ligger plutselig et tydelig bilde på levd liv. Og spørreren opplever at alt du sier er visst og sant. Du selv kan oppleve at setninger du ikke rekker tenke, flyter ut av deg. At sammenhenger oppstår, som skinner i sinnet, og gir gjenklang i din bevisste verden. Slike øyeblikk kan en kortleser få. Og selv bli ubeskrivelig beriket av situasjonen.

Dersom en tarotkortstokk skal bli et pålitelig instrument, må den ikke utsettes for unødige påvirkninger. Derfor er det vanlig å oppbevare stokken i en boks av et eller annet slag. En tre- eller lakkboks. Selve stokken gjerne innpakket i et klede oppe i boksen. Hvis mulig i et silketørkle.

En operatør må også gjøre tarotkortene til sine.  Det gjør en bare gjennom å håndtere kortene. Stokke dem, ta av, og legge dem ut. Se. Og søke en mening. På nytt og på nytt. Slik blir operatøren kjent med kortstokken, og kortstokken blir kjent med operatøren. Det er ingen tvil om at det er stor forskjell på å spå med en ubrukt stokk tarotkort og en velbrukt. Selv for en som kan spå.

Jeg har også funnet ut at (mine) tarotkort liker å bli sortert etter bruk. Det er minst to måter å gjøre dette på. En kan sortere dem ved å bla seg gjennom de 78 kortene. Legge major arkana i rekkefølge og sortere hver suite etter verdi. Og så legge stokkenes, begrenes, sverdenes og myntenes suiter i rekkefølge bak major arkana.
Eller en kan legge en kabal. Noen finner det «blasfemisk». Min erfaring er imidlertid at de fleste kabaler lagt med tarotkort går opp. Og for meg er det et hint. Major arkana skaper naturligvis et problem i kabaler. Men med litt kreativ tenkning løser man det også.

Tarot var ikke et studium i Golden Dawn fordi det skulle sikre studentenes inntekter. Tvert om ble det å spå folk for penger sett på som uetisk. Tarot (og astrologi forsåvidt) var en del av GDs magiske studium fordi det skulle bedre studentenes intuisjon, og trene opp studentenes «skjulte evner». En magiker trenger å være i kontinuerlig kontakt med sitt innerste liv, og tarot ble sett på som et adekvat skritt på veien. Dessuten spilte major arkana en betydelig rolle i ordenens meditasjonspraksis, og hadde rituell betydning i innvielsesritualer som bestod av stigåing i Livets Tre. Major arkana er gjennom arbeidet til MacGregor Mathers, blitt nær knyttet til de 22 stiene på Livets Tre, og er nesten like viktig som det hebraiske alfabet i arbeidet med figuren.

Tarot var således svært betydningsfullt innen GD, og ble brukt av dens medlemmer lenge etter at deres «praksisperiode»  med å spå andre var over. Å meditere på major arkana innvirker ikke bare på ens forståelse av selve kortsymbolet. Meditasjoner på major arkana taler også til underbevisstheten på helt spesielle måter. På måter som kan benyttes i praktisk arbeid av den magiker som kjenner teknikken.

Når det gjelder de tarotutlegg som ble benyttet i Golden Dawn, må de karakteriseres som «for viderekommende». De består nesten samtlige av de fleste kortene i stokken, i finurlige legg der ulike bunker kort leses etter hvor de er plassert i utlegget. Jeg har valgt å ikke illustrere noen av disse.
Et interessant legg for personlighetslesning, imidlertid; er å plassere kortene på Livets Tre. Ti bunker med syv kort i hver, utlagt i rekkefølge; slik at kort nr. 1, 11, 21, osv. havner på Keter, kort nr. 2, 12, 22, 32 osv. blir liggende på Chokmah. Mens til slutt kort nr. 10, 20, 30, osv. er i Malkut.

Metoden kan ikke benyttes før man er rimelig skolert i figuren Livets Tre. Når det gjelder tolkning av kortene, må de leses ut fra den kunnskap kortleseren har om den enkelte Sefira. For utleggets mønster, henvises til figurene av Livets Tre.  

Det presiseres at de to følgende utlegg intet har med Golden Dawn å gjøre. Men presenteres fordi jeg selv har brukt dem, og fått mye ut av dem. Det keltiske kors var det jeg for meg selv, og overfor andre, benyttet i den første læringsfase i det å spå praktisk. Fordi det er lett å relatere til, og således er en stor støtte ved tolkningen av kortene. 3 Sigøynere begynte jeg å bruke da jeg følte jeg behersket å lese for andre. Fordi det er litt mer krevende, i og med at det er syv kort som sier noe om hver tid legget dekker. Og så fordi det er mer givende for spørreren.

Det kanskje mest utbredte og kjente tarotlegget; er det keltiske kors. Dette legges med ti kort pluss signifikator, som vist på illustrasjonen ved siden av. Hver posisjon i utlegget har sin bestemte betydning (se under). Signifikator er det kortet som skal representere spørreren i utlegget, og velges gjerne blant et av hoffkortene. Etter den metode som kortleggeren måtte foretrekke.

På bildet ligger signifikator underst i en bunke av kort - i midten av det som etter hvert blir til et likearmet kors, der det første utlagte kortet dekker, det vil si fysisk dekker signifikator, og på grunn av sin posisjon relaterer til det spørsmålet dreier seg om.  Det andre legges på tvers, det er kortet som hindrer spørreren. Kortets betydning vil vise hva slags hindringer. Er det et godt kort kan det bety at hindringene er små, eller ikke finnes  overhodet. Det tredje kortet er over deg, og legges følgelig over signifikator. Det er det spørreren streber mot. Spørrerens mål og idealer. Eller hva som best mulig kan oppnås under de rådende omstendigheter. Det fjerde kort er under deg. Det er spørrerens fundament. Det kan ha å gjøre med hva slags innstilling man må møte de rådende omstendigheter med. Eller hvilke krefter som påvirker situasjonen. Det femte er bak signifikator (og legges til høyre eller venstre for dette kort, avhengig av hvilken vei figuren på kortet ser), og viser til ting nylig opplevd. Ting som oftest har - men ikke trenger ha - sammenheng med spørsmålet. Det sjette er foran. Hva som kommer til å skje i den umiddelbare fremtid. Kortet vil vise hva det er. (Obs: Dersom signifikatorkortets figur ser rett frem, blir det opp til utleggeren hvor kortet for det som  har vært, og for det som skal komme, plasseres i det likearmede korset.) Utleggets syvende kort er spørreren, og plasseres ned til høyre for det nydannede kors, og sier noe om spørrerens person; og muligens relasjonen til spørsmålet. Det åttende kort er spørrerens omgivelser. Hvordan de er, og hvordan de påvirker spørrerens situasjon. Det niende kort er spørrerens håp og frykt, mens det tiende kort er det som kommer...

Tre sigøynere består av 21 kort fordelt på tre ulike rader. Den første sigøyneren består av de syv kortene i illustrasjonens øverste rad. Som legges ut i rekkefølge fra venstre mot høyre. Denne sigøyneren forteller om fortiden. Den andre sigøyneren fremkommer med syv kort under den første. Denne beretter om nåtiden og det som er. Mens den tredje sigøyner er den siste rad kort. Syv kort som spår om det som skal komme og de innflytelser som da vil gjelde. Et utlegg som kan virke  komplisert; fordi det er vanskelig å smelte de syv kortene i hver rad sammen til en enhet, som sier noe forståelig om det spørreren vil vite. Det aller første man gjør er selvfølgelig å kontrollere for majoriteter, om det finnes flere kort av samme verdi, fra samme suite, fordi dette kan gi lesingen en spesiell vinkel. Og dersom man ikke bruker omvendte kort: Finner de kort i utlegget som er dårlig aspektert. Men fortsatt er det mange kort i hver tidssfære man skal relatere til hverandre. Det aller beste er å forsøke å få et oversiktsbilde over hele legget, og så la seg rettlede av intuisjonen. Men allikevel: Jeg opplever at jeg ofte betrakter kortene langs akser. 3 Sigøynere har en tydelig midtakse og to fløyer. Jeg ser følgelig etter kort som er i kolonne under hverandre. Dette trenger ikke nødvendigvis ha noen innvirkning på selve spådommen som sådan, men kan gi meg et hint om hvordan jeg skal gripe det hele an, og i hvilken grad de ulike kortene får betydning for det jeg skal si. 3 Sigøynere egner seg aller best når det er en situasjon, et handlingsforløp eller en personlighet som skal analyseres. Altså begivenheter på et mer generelt og overgripende plan. Men utlegget kan også gi betydelig hjelp i mer spesifikke spørsmål. 3 Sigøynere tar fra tre kvarter til halvannen time å gjøre ferdig.

Når det er tale om å spå andre, vil også spørsmålet om man skal ta seg betalt for arbeidet komme opp. Det er vanskelig å ha noen sterke meninger om skal/skal ikke på andres vegne, men dersom du lærer deg spådomskunsten som en del av et magisk studium; bør du huske at du i første rekke spår andre fordi du ønsker å utvikle evner i deg selv. Så hvem som hjelper hvem i en slik situasjon, blir for meg litt diffust. Dermed også hvem som egentlig er kreditor/debitor i sammenhengen.

1Kortene som illustrerer denne artikkelen er (fra toppen); fire utgaver av major arkana #1 Magikeren. Fra venstre fra den såkalte «Rider-Waite-stokken» designet av A. E. Waite og tegnet av Pamela Colman-Smith; dernest fra Golden Dawn-stokken til Robert Wang - opprinnelig designet av MacGregor Mathers men her modifisert av Israel Regardie; Thoth-stokkens magiker - Crowley design, tegnet (malt) av Frieda Harris; og til sist en japansk magiker fra Ukiyoe tarot av Koji Furuta. De samme kortstokkenes 2 stokker er neste illustrasjonsrad. Og som illustrasjoner til de presenterte spådomsutleggene er benyttet kort fra Golden Dawns tarot. Som man ser av bildene har utleggeren benyttet omvendte kort. Dette var ikke vanlig praksis innenfor Golden Dawn.