detgyldnedaggry.com
 

Kabbalaintro
 
ForsideArkivetLenkerKontakt
- av  D.K.D.G -



  Skrivemåter

Kjært barn har mange navn. Og i så måte må kabbala være både høyt elsket og beundret blant okkultister. Ordet opptrer i så mange varianter som det omtrent er mulig å komme frem til rent skrivemessig: Første bokstav kan være c; k; eller q. Kombinasjonsmulighetene hva gjelder antallet b-er og l-er er utnyttet til fulle. Ordet opptrer med og uten h til slutt. Selv ordets hebraiske skrivemåte er det uenighet om. Noen oppgir at ordet staves QBLH (קבלה) andre sløyfer h-en i enden: QBL (קבל). Og grunnen til at det refereres til hebraisk her, er at kabbalasystemet er nært vevd sammen med det hebraiske alfabet. Men uansett om ordet skrives qabballah. kabbalah eller kabala, QBLH eller QBL; så refereres det til samme system og samme filosofi.

            Det hebraiske alfabet

Det er knyttet mange myter til dette alfabetet og det språk som kommer av det. Det skal vi la ligge. Sant er det imidlertid; at mange sider ved kabbala blir tilnærmet uforståelige uten en viss kunnskap om det hebraiske alfabet.

Det hebraiske skriftspråk leses fra høyre mot venstre, og det hebraiske alfabet er både bokstaver og tall. Hvert ord er således et nummer, og hvert nummer er et ord. Alfabetet er nesten uten vokaler. Av 22 tegn er det 2 eller 4 - det kommer litt an på - som representerer vokaler. Dette betyr at to av bokstavene er fleksible. Og kan være både vokal og konsonant. En annen finurlighet ved det hebraiske alfabet, er at for å yte matematikken rettferdighet, er det supplert med ytterligere fem symboler. Dette fordi fem bokstaver skifter form når de forekommer sist i et ord. Dermed blir de nye formene siffer i tallrekken, og får en egen numerisk verdi, om enn ingen egen lyd.  

Kabbalahistorie

Som så meget annet innen det okkulte, fortaper kabbalas historie seg i tidens mørke. Det er stor uenighet om når kabbala stammer fra. De mest dristige våger seg så langt tilbake som til Moses. Kabbala var de ord Gud hvisket Moses i øret på Sinai berg. Kabbala var de ord en rabbi siden hvisket i øret på sine disipler, og dermed en lære som ble oralt1 overført fra ledd til ledd. Fra ledd til ledd. Med andre ord: En lære med visse tradisjoner.

På et eller annet tidspunkt ble så den kabbalistiske lære skrevet ned. Samuel Liddell MacGregor Mathers legger nedskrivingen til rundt år 70. Og MacGregor Mathers går detaljert til verks. I sin The Kabbalah Unveiled sier han at «det var ingen som turte å skrive den (kabbalaen) ned før Schimeon Ben Jochai, som levde på den tiden da det andre tempel ble ødelagt... Etter hans død samlet sønnen hans, rabbi Elezar, og  sekretæren hans - rabbi Abba, så vel som disiplene hans; rabbi Schimeon Ben Jochais avhandlinger, og lagde ut fra dette det feirede arbeid kalt ZHR, Zohar, prakt, som er blitt kabbalismens store skattkammer».

Andre historikere overser MacGregor Mathers' utlegning og mener kabbala ikke var ferdig utviklet og nedskrevet før i tidlig middelalder. Omtrent samtidig som figuren Livets Tre begynte å dukke opp som illustrasjon.

Som man ikke kan snakke om vestens hermetiske kabbala uten å nevne det hebraiske alfabet; kan man like lite tenke på kabbala uten å forestille seg Livets Tre. Livets Tre er en tisirklet figur; intet mindre enn forsøket på å uttrykke skapelsen skjematisk. Fra Guds første idé til ferdig univers. Og uløselig knyttet til hermetisk kabbala (mer om dette nedenfor). Livets Tre lar seg også enkelt overføre oralt, siden det skal etableres som sfæriske punkter i en students aura, og således er en mental og ikke en fysisk handling. Man trenger ikke annet enn et indre bilde av Livets Tre for å lære hvordan det ser ut.

Så når og hvor og hvorfor? Det er vel på tide moderne kabbalister slutter å bry seg om slikt? Om det skjedde ved at Gud hvisket Moses hemmeligheter i øret, om kabbala ble nedskrevet rett etter Kristus eller i tidlig - gjerne sen - middelalder? Er vel det samme? Kabbala virker. Det er det viktige?

Kabbala 2000

Kabbala er en hebraisk - eller jødisk; om man vil - religiøs filosofi. En eller annen gang i løpet av historien begynte også ikke-jødiske okkultister å interessere seg for  filosofien og dens teknikker. Særlig vakte figuren Livets Tre begeistring. Så okkultistene gjorde kabbala til sin egen, og utviklet den blant annet i tidligere tiders lukkede, hermetiske selskaper.  Blant kabbalister finnes således både jødiske mystikere og ikke-jødiske okkultister av hermetisk legning. De kabbalister som kommer fra jødedommen, regner imidlertid ikke okkultistene for kabbalister i det hele tatt. Men mener tvert om at de har tatt noe jødisk, hellig; og forvridd det til eget, uhellig bruk. Dem om det.

Man kan foretrekke å se på det som to, likeverdige, men svært forskjellige tradisjoner. Den jødisk-mystiske og den hermetiske. Man trenger nemlig ikke være jøde for å skjønne noe av den kabbalistiske kosmogoni. Det er ganske mange ikke-jødiske okkultister et bevis på.

Kabbala er vanligvis klassifisert under fire hoveddeler: a) den praktiske kabbala, b) den skrevne kabbala, c) den uskrevne kabbala, d) den dogmatiske kabbala.

Den praktiske kabbala omhandler talismanmagi og seremoniell magi, mens den skrevne befatter seg med GMTRIA, NVTRIQVN og TMVRH (gematria, notarikon og temurah). Den uskrevne kabbala er uskrevet selvfølgelig, men er nært knyttet til figuren Livets Tre, og blir ved aktivt arbeid en svært personlig kabbala. Den dogmatiske kabbala er kabbalaens doktriner: Bøkene Sefer Yetzirah; Zohar og Sefer Sefirot.


Den praktiske kabbala

Talismanmagi er magi gjennom objekter. Dette kan være forseggjorte amuletter av edle tresorter, metaller eller steiner (eventuelt kombinasjoner av disse), som bæres på kroppen for god lykke gjennom hele livet. Eller de kan være av papir og blir rituelt destruert etter at de har gjort sin hensikt. Talismanmagiens grunnlag består således av en del symbollære og viten om konstruksjonen av symbolene. Og en del praktisk kunnskap om hvordan talismanen lages rent fysisk. Talismanmagi berører seremoniell magi, der hvor det beskrives hvordan man lader talismanen med energi. Dette utføres gjerne gjennom et magisk rituale som korresponderer med talismanens vesen. (Seremoniell magi har også en rekke andre funksjoner enn å lade talismaner. Seremoniell magi omhandler for eksempel påkallelsen av engler og demoner, fordrivelse av onde ånder, kontakt med elementaler. Seremoniell magi er dessuten den enkelte magikers arbeid med seg selv, sin balanse og sin indre harmoni.)


              Den skrevne kabbala

I den skrevne kabbala med GMTRIA (גמטריא), NVTRIQVN (נותריקון) og TMVRH (תמורה), er det slik: Gematria bygger på den forutsetning at hver bokstav i det hebraiske alfabet også er et siffer. Dette leder gematrikerne til den konklusjon at ord eller fraser av lik numerisk verdi, forklarer hverandre. Mye analytisk arbeid er foretatt med gematria som grunnlag. De som har besøkt en del okkulte steder på internett, eller har deltatt i diskusjoner på magiske nyhetsgrupper på Usenet, vil sikkert ha støtt på tallet 93. Dette er riktignok gresk gematria av Aleister Crowley-merke, men gematria likefullt. Ettersom postulatet er at ordet thelema («vilje») forklarer ordet agape («kjærlighet»), Siden begge har verdien 93. Telemitter (magiske studenter som studerer Crowley) benytter også varianten 93 93/93 som er en hilsen, og skal bety: «Do what thou wilt shall be the whole of the law. Love is the law; love under will.»

Notarikon er en annen praksis med ord. Den har to varianter: Et ord er en forkortelse for en setning. Eller: Bokstaver fra en setning settes sammen til ord. Forbokstavene, sistebokstavene, midtbokstavene, eller en blanding av alt dette. Således kan et ord plutselig bli en setning med dypere mening, som øker ens forståelse. Og en setning kan trekkes sammen til et ord, som gir ordet en ny betydning, en ny farge.

I den siste disiplinen temurah; blir bokstaver erstattet etter bestemte regler, så helt nye ord oppstår. Det finnes uttallige kombinasjonstabeller, men metoden i alle er å dele alfabetet i to og sette radene under hverandre.

Den skrevne kabbala blir i første rekke praktisert for å finne frem til ny kunnskap i; nye tolkninger  og innfallsvinkler til, skrevne tekster. Hva slags tekster man begir seg ut på å studere, er opp til den enkelte praktiker. Jødiske mystikere har brukt mye tid og krefter på å studere de fire-fem første versene i Første Mosebok; for å finne ut hvordan skapelsen virkelig fant sted.
 

Den dogmatiske kabbala

Den uskrevne kabbala finnes blant annet i Livets Tre, og vi vil komme tilbake til figuren nedenunder. I den dogmatiske kabbala finnes kabbalas doktriner. I kabbalistenes hellige bøker:
Sefer Yetzirah - «Skapelsens bok» - som er tilskrevet patriarken Abraham. Og omhandler kosmogonien uttrykt i de ti tall og i de toogtyve tegnene i det hebraiske alfabet - kalt stier.
Zohar - «Prakt», består av De skjulte mysteriers bok; Den hellige store forsamling; Den hellige lille forsamling2; Elohims hus (om engler, demoner, elementale ånder og sjeler); og Boken for sjelens revolusjon.
Sefer Sefirot - «Utstrømningens bok» - beskriver den gradvise utviklingen av guddommen fra negativ til positiv eksistens.
Disse er ment å finne svar på følgende spørsmål:

  • Det høyeste vesen. Dets natur og attributter.

  • Kosmogonien.

  • Skapelsen av engler og mennesker.

  • Menneskers og englers skjebne.

  • Sjelens natur.

  • Englers, demoners og elementalers natur.

  • Betydningen av den åpenbarte lov.

  • Tallenes transcendentale symbolisme

  • Det spesielle mysterium i det hebraiske alfabet.

  • Balansen i motsetninger.
     

Livets Tre

Hvorvidt Livets Tre er konstruert i middelalderen på grunnlag av bøkene Sefer Yetzirah og Sefer Sefirot eller om de to bøkene er skrevet som «forklaring» til figuren Livets Tre, tror jeg neppe «de lærde» noensinne vil bli enig om. Opprinnelsen til Livets Tre er umulig å datere vitenskapelig. Så det hele blir et spørsmål om tro. At figuren og bøkene har en sammenheng er imidlertid helt klart. De er ment å utfylle hverandre og å bringe studenter til større forståelse. Og hvorvidt bøkene er et resultat av arbeid med treet, eller det er det motsatte som er tilfelle, blir i praktikerens arbeid temmelig uvesentlig.

I  Livets Tre, kommer man først til de tre slør av negativ eksistens: Ain - det negativt eksisterende; Ain Sof - den grenseløse utvidelse; og Ain Sof Aur - det grenseløse lys.

Det at en tilstand defineres som negativt eksisterende kan være vanskelig å gripe med tanken. Men la oss se på en kabbalistisk forklaringsmodell: Negativ eksistens går over til å være potensiell eksistens, som igjen blir positiv eksistens. Vi kan illustrere det med treets frø. Selv om frøet er en eksistens i seg selv, kan vi velge å se på det som en potensiell eksistens fordi det bærer i seg kimen til å være en positiv eksistens i form av treet. Det bærer til og med i seg kimen til negativ eksistens; i frøets potensielle frø.

Så vi har Ain - negativitet; vi har Ain Sof - det grenseløse; som blir til Ain Sof Aur - det grenseløse lys: Ain Sof Aur konsentrerer et senter som er Keter. Og Livets Tre har begynt.

Hver sefira betegner en utstrømning fra det første punkt som er Keter. De ti sefirot kan altså sees på som en numerisk utstrømming. MacGregor Mathers sier: «Således, som vi i den høyere matematikk tenker om tall i deres abstrakte betydning, tenker vi i kabbala om det guddommelige ved hjelp av tallenes abstrakte form; med andre ord, ved hjelp av SPIRVT (ספירות), sefirot.»

Alle de ti sefirot representerer det himmelske menneske, eller det første vesen: ADM QDMVN (אדם קדמון) - Adam Qadmon.

Keter - Arik Anpin: Det store ansikt eller Macroprosopus. Delvis skjult (umanifestert) og delvis manifestert. Chesed, Geburah, Tifaret, Netzach, Hod og Yesod er  Zoir Anpin - det lille ansikt - Microprosopus. Mens Malkut er Microprosopus' brud.

Livets Tre eksisterer i fire ulike verdener. Disse er atzilut, som er den arketypiske eller guddommelige verden. Briah er den verden hvor skapelse finner sted. Hvor erkeengler regjerer. I yetzirah blir skapelsen formgitt. Den er englers verden. Universet er skapt i ashiahs materielle verden. Og er blitt en fysisk tilstand som kan observeres med det blotte øye. Cholem ha-Yesodot - Elementenes sfære.
 

Sjelen på Livets Tre

Kabbalistene har plassert den menneskelige sjel på Livets Tre. På litt ulike måter. I The Kabbalah Unveiled sier MacGregor Mathers at vedrørende den menneskelige sjel; er Keter, Chokmah og Binah:  NShMH (נשמה) Neshamah, den første grad av væren. Neshamah  korresponderer til Keter, og representerer sefirots høyeste triade. MacGregor Mathers kaller den, den intellektuelle verden. RVCh (רוח) Ruach er setet for godt og ondt, og korresponderer til Tifaret, den moralske verden. NPSh (נפש) Nefesh er det animalske livs lyster, korresponderer til Yesod, og den materielle og sansbare verden.

I 3. leksjon i Golden Dawn heter det: Sjelen blir av kabbalistene delt i tre hoveddeler: Neshamah - den høyeste del, tilsvarende de tre øverste, og til sjelens høyere aspirasjoner. Ruach - den midterste del, tilsvarende de seks sefirot fra Chesed til Yesod, til sinnet og fornuftens krefter. Nefesh - den laveste, tilsvarende Malkut, og til de dyriske instinkter. Neshamah i seg selv er videre delt i tre: Yechidah - refererer til Keter, Chiah - refererer til Chokmah, Neshamah - refererer til Binah.

MacGregor Mathers til slutt: Nefesh er udødelig ved å fornye seg gjennom destruksjonen av former. Ruach er progressiv gjennom utviklingen av ideer. Neshamah er progressiv uten glemsel og uten destruksjon.

Dette bør gi opphav til mange funderinger...
 

1Derav kabbala; av hebraisk QBL (קבל) = Qibel = å motta. En muntlig overføring.

2Det er disse tre første bøkene av Zohar S.L. MacGregor Mathers oversatte fra latin, skrev en lengre introduksjon til og utga som The Kabbalah Unveiled i 1887. Den latinske versjonen Mathers oversatte fra var av Knorr von Rosenroth.