Geomanci er kanskje noe av det mest esoteriske man kan ta fatt i av spådomskunster. Geomanci kan omtrent ikke brukes til noe. Bortsett fra til å utvikle operatørens intuisjon. Her er kunstarten til gjengjeld perfekt, dersom man tar tiden til hjelp og gjør sine geomancispådommer til noe mer enn overflatekunnskap.

Geomanci går i korthet ut på å spørre selve jorden om svar på ens spørsmål. Kunstarten krever transe. Om man skal utøve geomanci på noen resultatrettet måte, må man ha evnen til å høre en rytme utenfor den dagligdagse virkelighet. En jordens melodi hvis beat blir nedfelt i en spådom på et geomanciskjema.

I geomanci er det i alt seksten figurer. Disse har alle sitt spesifikke navn, utseende og  betydning. Hver figur består av fire linjer. Hver linje har enten ett eller to punkter.

Fra venstre øverst: Populus, Via, Fortuna Major, Fortuna Minor, Caput Draconis, Cauda Draconis, Rubeus, Albus, ( 2. rekke f.v.:) Conjunctio, Carcer, Laetitia, Tristitia, Puella, Puer, Acquisito, Amissio.

Hva slags figurer man kommer frem til i en spådom, bestemmes av en form for automatskrift. Utgangspunktet er å komme frem til fire figurer, med i alt seksten linjer. Derfor - når man befinner seg der hvor jorden selv taler; - uten å telle; lager man seksten linjer under hverandre, bestående av et visst antall markeringer. Streker, punkter, prikker - hva nå enn operatøren måtte foretrekke. Dersom antall markeringer på linjen er et likt tall, gir det to punkter. Om antallet skulle være ulikt - odde; gir det ett punkt. Ens fire første linjer danner første figur; de fire neste den andre og så videre, til man har kommet frem til i alt fire geomancisymboler. På et geomanciskjema har man nå fått frem de fire mødre.

1. figur:

som gir figuren "Tristitia".

En geomanci-spådom består av totalt femten figurer. De fire mødre er utgangspunktet for de resterende 11. Det er bare for å danne de fire mødre man tar i bruk automatskrift.

Det er verdt å dvele litt ved den tilstand operatøren må sette seg i når man skal fremskaffe de fire mødre. Det er selvfølgelig ingen sak å sette seg ned med blyant og papir, og fylle seksten linjer med et visst antall markeringer hver. Man kan til og med telle, og dermed bestemme seg for hva utfallet skal bli på forhånd. På denne måten er det naturligvis ingen vits i å praktisere geomanci. Skal man jukse og bedra, finnes det langt mindre gjennomskubare metoder enn geomanci.
Man må med andre ord greie å hensette seg i en tilstand av den totale lytten, dersom man skal få noe dypere ut av sine geomanci-spådommer. Det finnes mer eller mindre vidløftige måter å nå en slik situasjon på. Noen vil foretrekke rituelle tilnærmingsmetoder, med renselser og påkallelser. Andre vil stole på at den meditative styrke i seg selv er sterk nok til å motta det budskap som måtte finnes der ute. Metoden blir således å formulere et spørsmål, og så høre etter om det finnes et svar. Svaret noteres ned på de seksten tilmålte linjer. Og de fire mødre fremkommer etter sin natur etter antallet markeringer på hver linje. Et likt tall gir som sagt to punkter, et ulikt tall ett.

De fire mødre:

Fra de fire mødre setter operatøren sammen de fire døtre. Den første datteren fremkommer ved å ta alle førstelinjene fra de fire mødrene, og sette sammen til en figur.
Andrelinjene settes sammen til den andre datteren (figur nr. 6), og på samme måte blir alle tredjelinjene til figur 7. Se eksempelet under:

De fire mødre og de fire døtre:

De fire neste figurer kalles «nevøer». Den første nevøen (9. figur) får man ved å legge sammen linjene i mor1 og mor2. Linje 1 i mor1 pluss linje 1 i mor2. Likt tall eller odde? Deretter andrelinjene. Likt eller odde tall? Figur 9s fire linjer kommer således frem som en syntese av mor1 og mor2.  Nevøen som er 10. figur dannes fra linjene i mor3 og mor 4. Datter1 og datter2 legges sammen til skjemaets 11. figur, mens den siste nevø og den tolvte figur er syntesen av datter3 og datter4.

De fire mødre; de fire døtre og de fire nevøer:

Spådommen og geomanciskjemaet fullbyrdes så med høyre vitne, venstre vitne og dommeren. Disse figurer fremkommer på samme vis som nevøene. Høyre vitne finnes ved å legge sammen linje for linje i figurene 9 og 10. Venstre vitne er syntesen av figur 11 og 12, mens dommeren er syntesen av de to vitner.
 

Når skjemaet så er ferdig satt opp, skal man begynne tolkningen. Dette er intet enkelt arbeid. Det er ingen detaljert betydning knyttet til hver figur. Betydningene er tvert om vage, tvetydige og kortfattede.

Dess mer diffus en vitenskap er, dess flere forsøk vil det bli gjort på å gjøre den mer eksakt. Dette er tilfellet med geomanci. Fordi eksempelvis figurene Albus og Rubeus har tradisjonelle spådommer som henholdsvis «hvit, lys, vakker» og «rød, rødlig; fare», er de tolv figurene som utgjør mødre, døtre og nevøer blitt knyttet til himlens tolv hus siden Cornelius Agrippas tid (Agrippa: 1486-1535). Ikke etter en opplagt mal. Neida. Så finurlig som mulig. Ramset opp blir det bare forvirrende. Plassert i et geomanci-skjema blir det en smule mer oversiktelig.
 

En slik kobling skulle støtte tolkningsmulighetene, og dermed gi mer tydelige spådommer.
Men geomanci er vagt. Det er meningen det skal være vagt. Det er meningen at operatøren skal måtte strekke sine intuisjonelle ferdigheter til det ytterste.

Dersom man ønsker mer presise spådomsinstrumenter tar man i bruk tarot eller astrologi. Det er om man ønsker å utvikle sin intuisjon til en pålitelig stemme, man vender seg til geomanci.