detgyldnedaggry.com

Versjon 1.5

Seksjon 1: Spørsmål vedrørende Det Gyldne Daggry
Representerer dere en arbeidende orden av Det Gyldne Daggry (DGD)?
Er dere de eneste representanter for Golden Dawn i Norge?
DGDs side har et helt annet innhold enn andre magiske ordeners sider. Hvorfor?
Hva er grunnen til at DGD publiserer hemmelig materiale?
Har dere noen som helst autorisasjon for å benytte navnet Golden Dawn, Det Gyldne Daggry etc.?
Hva er DGDs forhold til øvrige ordener som benytter GDs navn?
Den gradsbaserte innholdsfortegnelsen har uvante overskrifter. Er det en grunn til dette?
Hvem er Dag Kongsvik?
Hvem er Fina Samtir?
Hvem er D.K.D.G?

Seksjon 2: Spørsmål angående the Hermetic Order of the Golden Dawn
Hva betrakter DGD som Golden Dawn?
Hva er Stella Matutina?
Hva er Alpha & Omega?
Hvor mange GD-ordener og -templer finnes det på verdensbasis i dag?

Seksjon 3: Spørsmål om GDs medlemmer
Hvem var William Robert Woodman?
Hvem var William Wynn Westcott?
Hvem var Samuel Liddell MacGregor Mathers?
Hvem var Aleister Crowley?
Var Aleister Crowley noen gang medlem i GD?
Hvem var Israel Regardie?
Var Israel Regardie medlem av GD?
Hvem var Dion Fortune?
Har Dion Fortune vært GD-medlem?
Hvilke berømtheter var medlemmer av originale GD?

Seksjon 4: Spørsmål vedrørende mangt og meget
Hvem var Cornelius Agrippa?
Hvem var Eliphas Levi?
Hva er en sigil?
Hva er et lamen?
Hva er Thelema?
Hva betyr 93?
Hva er DGDs holdning til Aleister Crowley?
Blir man nå egentlig «klokere» av å studere magi? Ikke alle magikere fremstår som bevis på dette.
 

Seksjon 1: Spørsmål vedrørende Det Gyldne Daggry

Sp.: Representerer dere en arbeidende orden av Det Gyldne Daggry (DGD)?
Sv.: I den forstand at vi mottar, lærer opp og innvier medlemmer; er svaret nei.

Sp.: Er dere de eneste representanter for Golden Dawn  i Norge?
Sv.: DGDs side representerer bare seg selv, og det som står her. Ingen av de som har bidratt til siden, har noensinne vært medlemmer i en orden utgått fra - eller i linje etter - den opprinnelige The Hermetic Order of the Golden Dawn (GD). Bidragsyterne har imidlertid det felles at de alle har nytt godt av GDs litteratur, og har arbeidet innenfor GDs magiske pensum.
For hvorvidt DGD kan kalles en orden; henviser vi til spørsmålet over.
En avlegger av en amerikansk/fransk orden som hevder linje etter MacGregor Mathers, gjorde år 2000 et forsøk på å etablere seg i Oslo. Om denne gruppering har et fungerende tempel i byen eller driver annet arbeid; vites ikke. Vil du se opphavsordenens hjemmeside; sjekk denne.

Sp.: DGDs side har et helt annet innhold enn andre magiske ordeners sider. Hvorfor?
Sv.: Fordi det  magiske ordener lærer fra seg i de lavere grader, er det som finnes fritt tilgjengelig på vår side. Skulle de publisert de samme magiske øvelser, ritualer og betenkninger, ville det ikke vært pensum igjen til grader under adeptus minor.

Sp.: Hva er grunnen til at DGD publiserer hemmelig materiale?
Sv.: Materialet er ikke lenger hemmelig. Selv om det ikke var tilgjengelig på norsk, var det heller ikke hemmelig før DGD publiserte sin side. Den første publisering av GD-materiale fant sted i 1909, da Aleister Crowley begynte å trykke manuskripter han hadde fått som medlem av GDs tempel i London: Isis-Urania no. 3; i sitt halvårlige tidsskrift «The Equinox». Den mest omfattende publiseringen sto Israel Regardie for i 1937, da han i fire bind - The Golden Dawn - publiserte alt materiale han hadde fått i ordenen Stella Matutina. Dette verket ble tilført mange originale Golden Dawn-manuskripter og også omarbeidet, før det ble reutgitt i 1984 i ett, digert bind: The Complete Golden Dawn System of Magic.

Sp.: Har dere noen som helst autorisasjon for å benytte navnet Golden Dawn, Det Gyldne Daggry etc.?
Sv.: Nei. Årsaken til at denne side benytter en norsk variant av Golden Dawn-navnet som sidens tittel, er at den overveiende delen av materialet er oversatte Golden Dawn-manuskripter, eller er manuskripter som bygger på magisk forskning etter Golden Dawns vitenskapelige metode.

Sp.: Hva er DGDs forhold til øvrige ordener som benytter GDs navn?
Sv.: Utelukkende teoretisk. Vi bestrider ingen ordens rett til å velge det navn som passer dens medlemmer. De fleste magiske ordener av i dag - som har noe å lære bort - har mesteparten av materialet sitt fra the Golden Dawn uansett.

Sp.: Den gradsbaserte innholdsfortegnelsen har uvante overskrifter. Er det en grunn til dette?
Sv.: Ja.

Sp: Hvem er Dag Kongsvik?
Sv: Født i Bodø 1952. Nå bosatt i Nittedal. Imperator i Det Gyldne Daggry. Studert tarot siden 1975, og praktisert magi siden 1980. Benytter blant andre signaturene Addakon (særlig på Wikipedia) og PV.

Sp: Hvem er Fina Samtir og D.K.D.G?
Sv: Pseudonymer. Begge foretrekker å være anonyme.

Seksjon 2: Spørsmål angående the Hermetic Order of the Golden Dawn

Sp.: Hva betrakter DGD som Golden Dawn?
Sv.: Når DGDs tekster henviser til Golden Dawn mener vi den orden som eksisterte i England, Skottland og Frankrike mellom 1887 og 1901 - dersom annet ikke er angitt. Ordenen ble stiftet av legene William Robert Woodman (1828 - 1891) og William Wynn Westcott (1848 - 1925), sammen med bibliotekaren og magikeren Samuel Liddell MacGregor Mathers (1854-1918). Ordenen innviet sine første medlemmer ved vårjevndøgn 1888. The Hermetic Order of the Golden Dawn eksisterte helt til indre stridigheter og ytre skandaler sprengte den i 1901. Den fragmenterte blant annet i grupperingene the Hermetic Society of Morgenrothe, Alpha&Omega, Order of the Independent and Rectified Rite og Stella Matutina.

Sp.: Hva er Stella Matutina?
Sv.: En orden som sprang ut av bråket i Golden Dawn rett etter forrige århundreskifte. Ledet av Robert William Felkin. På tross av navnet beholdt ordenens ledere Golden Dawns pensum og manuskripter. Med originalsegl og -stempler. Stella Matutina tok opp Israel Regardie i 1932. I følge ham var imidlertid ordenen i fullt forfall da han ble med. Stella Matutina flyttet i sin helhet til New Zealand på slutten av 1930-tallet. Det er usikkert hvor lenge aktiviteten i gruppen vedvarte.

Sp.: Hva er Alpha & Omega?
Sv.: Det er den orden ekteparet Mathers etablerte etter at de som gjorde opprør mot Mathers beholdt Isis-Urania tempelet i 1901. Ordenen ble oppløst ved Moina Mathers død i 1928.

Sp.: Hvor mange GD-ordener og -templer finnes det på verdensbasis i dag?
Sv.: Etter vårt syn: Egentlig ingen. For å være et «ekte» GD-tempel må det i følge okkult tradisjon gå en ubrutt linje fra modertempelet til dagens templer. Selv om enkelte av dagens ordener hevder en slik linje, er bevisene for dette etter vår mening svært tynne.
Da GD-forskningen virkelig skjøt ordentlig fart (1980-85), og blant annet R.A. Gilbert -  i rask rekkefølge - ga ut flere bøker om Golden Dawn: Var det ingen som fant noen tegn på at det var arbeidende GD-templer noe sted i verden. Det var heller ingen ting som tydet på at det noensinne hadde eksistert amerikanske GD-templer. Heller ikke USA-baserte A&O-templer.

Seksjon 3: Spørsmål om GDs medlemmer

Sp.: Hvem var William Robert Woodman?
Sv.: Født 1828. Død 1891. Den eldste og minst kjente av Golden Dawns grunnleggere. Han studerte medisin i London, og tok eksamen i 1851. Frimurer. Medlem i Societas Rosicruciana in Anglia (SRIA) i 1866. Selskapets sekretær fra 1867. SRIA var dannet for kunnskapens skyld og hadde sterke innslag av seremoniell virksomhet. Bare frimurere med høyeste grad kunne inviteres til medlemskap i SRIA.
William Robert Woodman ble Supreme Magus i SRIA i 1878. Og innviet blant annet Westcott og Mathers i denne orden.
William Wynn Westcott beskriver Woodman som en student både av kabbala og de egyptiske mysterier. Han kjente godt til gnostikernes, platonistenes, nyplatonistenes arbeider og middelaldervidenskapene astrologi, alkymi og tarot.
Han tilførte Golden Dawn en aura av respektabilitet og livserfaring, der han som sekstiåring deltok i ritualer som innviet medlemmer 40 år yngre. Han døde før etableringen av den indre orden.
William Robert Woodmans Golden Dawn-motto var M.E.V. - Magnum est Veritas.

Sp.: Hvem var William Wynn Westcott?
Sv.: Født 17. desember 1848 i Leamington, Warwickshire, England. Død i Durban, Sør Afrika i juli 1925. En av Golden Dawns grunnleggere.
William Wynn Westcott ble født inn i en legefamilie. Han mistet sine foreldre som ti-åring, og ble adoptert av en onkel. Også han lege. Følgelig begynte Westcott på the University College og kom ut derfra med en bachelorgrad i medisin. Til å begynne med praktiserte Westcott sammen med sin onkel. Siden gikk han inn i statens tjeneste som først assisterende rettsmedisiner, så rettsmedisiner for Nord-London. En stilling han gikk av med pensjon fra i 1918.

William Wynn Westcott var sentral i oppbyggingen av the Hermetic Order of the Golden Dawn. Ikke bare var det ham som kom over siffermanuskriptet som dannet grunnlaget for ordenen, han bidro også til den egenproduserte manuskriptsamling ved oversettelsen av Sepher Yetzirah til engelsk, og med de kunnskapspapirer som sirkulerte innen ordenen i form av de såkalte flying rolls. Her skrev Westcott om emner som talismanmagi, alkymi og okkult symbolisme. Han skrev også flere artikler om magisk historie. Kanskje spesielt om sin beundring for Eliphas Levi, hvis fornavn han på tross av sin beundring hele sitt liv insisterte på å skrive med z; Eliphaz.

Sin kunnskap hentet Westcott  blant annet i Societas Rosicruciana in Anglia (SRIA), der han studerte okkulte emner sammen med de to andre Golden Dawn-grunnleggerne. Westcott ble frimurer 26 år gammel - i 1875. Som tretti-åring ble han interessert i kabbala og beslektede emner. To år senere ble han opptatt i SRIA, der han etter hvert avanserte til høyeste grad. Han var medlem av the Hermetic Order of the Golden Dawn fra ordenens opprettelse, til han trådte tilbake i 1897. Da hadde Londons politiske myndigheter fått snusen i rettsmedisinerens okkulte tilknytninger. Og at han ikke bare var medlem av et hemmelig selskap, men også hadde øvd betydelig innflytelse på dets tilblivelse, ble sett på som høyst upassende for en mann i hans stilling.

Westcotts terminering av sin Golden Dawn-forbindelse fikk drastiske konsekvenser for Golden Dawns utvikling. De som kom til makten etter at Westcott forsvant hadde en annen holdning til åndelig utvikling enn stifterne. Dette trengte imidlertid ikke rettsmedisiner Westcott bekymre seg om, fristilt fra ordensarbeid som han hadde gjort seg. Westcott ble pensjonert i 1918, og emigrerte kort etter til Sør-Afrika, der han levde sine siste år sammen med sin datter og svigersønn.
William Wynn Westcotts Golden Dawn-mottoer var S.A. - Sapere Aude - i den ytre orden; N.O.M. - Non Omnis Moriar - i Golden Dawns indre orden.

Sp.: Hvem var Samuel Liddell MacGregor Mathers?
Sv.: Kort og greit et mysterium! Født Samuel Liddell Mathers i London 8. januar 1854. Død i Paris 20. november 1918.
Utviklet tidlig interesser for boksing, militær strategi og det okkulte. Har antagelig tilbrakt mer tid i lesesalene på British Museum enn de fleste andre personer i historien. Omtalt både som en latterlig ekshibisjonist med en mengde ufordøyet kunnskap: Og også som en sann mester innen okkulte vitenskaper, hvis bidrag til kunnskapen om og praktiseringen av; seremoniell magi, tarot og kabbala, har vært substansielle og svært utviklende rent faglig.

På tross av en beskjeden bakgrunn, hevdet Mathers å ha adelige, skotske aner. Dette stadfestet han i 1887, da han samtidig med publiseringen av sin The Kabbalah Unveiled, føyet den skotske høylandsklanen MacGregors navn til sitt eget. Som sitt motto i Golden Dawn i det ytre valgte han S.R.M.D. En forkortelse av MacGregor-klanens motto S'Rioghail Mo Dhream - min rase er kongelig.  Dette - og hans noe autoritære lederstil - er det som har gitt Mathers mest å stri med av dårlig rykte. (Mathers' motto i den indre orden var D.D.C.F - Deo Duce Comite Ferro.)

Motstanderne - de som synes Samuel Liddell MacGregor Mathers er en figur som i første rekke bør latterliggjøres - ser på antagelsen av adelsnavnet og kravene rundt dette; som et utslag av Mathers' posørtrang og selvhøytidelige ego. J. W. Brodie-Innes, selv av skotsk høylandsslekt og venn av Mathers en storpart av livet; forsvarte derimot Mathers' krav om høylandsadel som helt legitimt. Brodie-Innes hadde også svært høye tanker om Mathers' kunnskapsnivå og ferdigheter. Og ikke minst hans hjertelag og omtenksomhet. Brodie-Innes var slett ikke blind for Mathers' feil, men han kalte dem et barns feil. Overflatefeil som forsvant når man kom mennesket Mathers nærmere inn på livet.

Etter at faren - William M. Mathers - døde tidlig i den unge Mathers' liv, flyttet mor og sønn til Bournemouth. Her ble Mathers innviet i Hengest frimurerlosje #195, 4. oktober 1877, 23 år gammel. I 1882 ble han invitert til å delta i Societas Rosicruciana in Anglia (SRIA), hvor han støtte på Woodman og Westcott. To personer som i årene fremover skulle bli sentrale i Mathers' liv. Viktige begivenheter i denne tiden foregikk i lesesalen på British Museum. Her studerte Woodman, Westcott og Mathers en rekke okkulte skrifter, og her oversatte Mathers Knorr von Rosenroths latinske bok: Kabbalah Denudata, og fikk den - med en lengre introduksjon - utgitt i 1887. Samtidig tjente han til livets opphold som kurator og bibliotekar for the Horniman Museum, der teimportøren Frederick Horniman var arbeidsgiver. I 1888 innviet han - sammen med Westcott og Woodman - de første neofytene i Golden Dawn. Mathers var nå en celebritet på den forholdsvis store, engelske, okkulte scene.

Senere på året traff han Mina Bergson. Også det på British Museum. I egyptisk avdeling. I henne så han sin tvillingsjel. Og de utviklet et slikt forhold at de kom til Chacombe, Oxfordshire, der de 16. juni 1890 inngikk ekteskap. Da hadde Mathers alt innviet sin kommende kone i the Hermetic Order of the Golden Dawn, og slik formet et livslangt, magisk bånd med henne. Mina passet på å sette en sirkel inn i fornavnet sitt da hun ble mrs. Mathers. Slik ble hun Moina Mathers.

Mathers' motstandere hevdet at han ledet Golden Dawn på en hensynsløs, autoritær og selvforherligende måte. Hans venner tilskriver hans lederstil grunnlagt på en enestående naivitet og få diplomatiske evner. Samuel Liddell MacGregor Mathers var en privat person. Utover hva han bedrev av frimureri, rosenkorseri og magi, er lite kjent av hva han egentlig gjorde. At han kunne være naiv ut over alle grenser viser affæren med ekteparet Horos. At han ikke hadde åpenbare diplomatiske evner kommer til syne i hans forhold til arbeidsgivere, mentorer og i forholdet til Golden Dawn. En kan fort komme til å synes at mannen er en okkult einstøing uten særlig sosial kompetanse. I alle fall ikke når det gjaldt å lede et hermetisk selskap. Når ordenens øvrige adepti begynte å stille spørsmål og oppføre seg litt urolig, svarte Mathers med å forlange blind lydighet gjennom stortrommeslåing. Etter hvert tok en slik lederstil på.

Den åndelige og okkulte verden var det Mathers interesserte seg for. Hans sosiale omstendigheter under oppveksten, har trolig bare gitt ham et minimum av formell utdannelse. Han tok selv ansvaret for sin tilegnelse av lærdom, gjennom utallige timer på lesesaler og i biblioteker. Der han mer og mer fordypet seg i den okkulte del av tilværelsen.
Mathers' labre interesse for den dagligdagse virkelighet, synes i det faktum at han aldri gjorde noe større for å sikre sine materielle kår. Store deler av livet sitt fant han det helt ok å leve på sine venners donasjoner og velvillighet. Et fåtall odde stillinger kan settes på Samuel Liddell MacGregor Mathers' cv. Men mest fikk han privatpersoner til å forsørge seg. En av hans siste mentorer var datteren til hans siste kjente arbeidsgiver, teimportør Fredericks: Annie Horniman. Til å begynne med så hun i Mathers vismannen. Den kraftfulle og begavede ritualisten. Når hun samtidig i Golden Dawn så den okkulte verdens redning, forente dette seg i pengegaver til først Samuel Liddell MacGregor, men også senere omfattende Moina Mathers. Hun satte bare en eneste betingelse for pengestrømmen. At ekteparet viet sin tid til the Hermetic Order of the Golden Dawn og ordenens utvikling.

Men det greide ikke Mathers. Hans skotske klanblod rant hett i hans årer. Og han ble etter hvert en innbitt jakobitt. Denne politiske fraksjon arbeidet for at den skotske Stuart-slekten igjen skulle settes på den engelske tronen. Dette var en politisk overbevisning som falt særlig Annie Horniman tungt for brystet. Andre igjen syntes bare det å arbeide politisk var bortkastet energi. Og for noen var Mathers en torn i øyet uansett. Med slike understrømninger og Mathers' lederstil måtte det komme til bråk med jevne mellomrom. I 1896 var konflikten mellom adeptene i Golden Dawn og Mathers kommet til et punkt der det ikke var noen vei tilbake. Da hadde Mathers siden 1892 fjernledet ordenen fra Paris. Ved hvert tegn på ulydighet på nordsiden av kanalen, utstedte Mathers et eller annet ultimatum på vegne av Golden Dawns hemmelige ledere. I 1896 ble det vinn eller forsvinn. Bare Annie Horniman stemte for forsvinn. Så det var hun som røk. Følgelig ble også pengekranen skrudd igjen. Golden Dawn i England sverget imidlertid blind lydighet til den tredje ordens representant på jord: Samuel Liddell MacGregor Mathers.

Mellom 1896 og 1901 var det den private Mathers som regjerte. Han publiserte the Book of the Sacred Magic of Abra-Melin the Mage, etter noe han beskrev som ett års kamp mot demoner. Men siden var han for opptatt av sitt eget arbeid til å gjøre noe med at ordenen han hadde vært med å opprette, gikk i oppløsning. Et siste fortvilet forsøk våren 1900, som også involverte Aleister Crowley, endte i total fiasko. Og utover aktiviteten i den ordenen han startet etter at dikteren William Butler Yeats hadde ekskludert ham fra Golden Dawn; Alpha&Omega, opptrådte Mathers ikke i det offentlige rom  mellom Horos-skandalen og rettsaken mot Aleister Crowley i 1910.

Horos-skandalen er et ulykkelig bevis på Mathers utrolige naivitet. Lurt trill rundt av noen skikkelige bedragere. Det verserer selvfølgelig flere utgaver av denne forsmedelige historien. Hos de mest Mathers-tro begikk ekteparet Horos tyveri. Etter å ha smisket seg inn på Mathers, fikk de sneket seg inn i tempelet hans, der de fritt kunne tyve med seg det de ønsket av Mathers' ritualmanuskripter og øvrige materiell. De som derimot ikke har mye til overs for Mathers, fremstiller historien slik at Mathers faktisk trodde at fru Horos var fraulein Anna Sprengel. (Frauleinen var i parentes bemerket; den som innviet Woodman, Westcott og Mathers i starten av Golden Dawn. Hun var selve årsaken til the Hermetic Order of the Golden Dawn.) Så det var naturligvis ganske stupid av Mathers å tro at fru Horos og den tyske fraulein var en og samme. Men det sier altså noen Mathers-historikere at han gjorde. Til en slik person gir man selvfølgelig fra seg ritualmanuskripter og hva det skal være; helt frivillig. Det er uansett uttrykk for ganske stor naivitet å slippe så suspekte personer i nærheten av hemmelig materiale.
Nå ble ikke Mathers personlig involvert i rettsaken mot det etter hvert voldtektssiktede Horos-ektepar, men han hang over rettssalen som en tydeliggjort mentor og guru.

Den gangen Mathers forlot sitt trygge tempel i Paris, og opptrådte som offentlig person, var da Aleister Crowley begynte å publisere hemmelig ordensmateriale i tidsskriftet the Equinox. Nok en gang tøt naiviteten ut i alle retninger. Mathers fikk seg til å tro at han kunne få en britisk rettsinstans med på å dømme Aleister Crowley til å holde sin ed fra adeptus minor-ritualet. Og slik slutte med å publisere Mathers' manuskripter. Mathers' venner sier dommeren gav forfatteren alle muligheter til å kreve sin rettmessige opphavsrett til det Crowley publiserte. Men at Mathers heroisk sto i mot denne fristelse, og fast på sitt opprinnelige krav. Bare en livsfjern magiker kunne tro at britisk rettsvesen ville sette en ed til en privat, hemmelig orden over den alminnelige ytringsfrihet.

Etter denne kamp mot vindmøller, trådte Mathers ut av det okkulte rampelys. Han døde i sin leilighet i Paris 20. november 1918. Moina Mathers sa; - ved full bevissthet, mens Violet Firth/Dion Fortune skrev at Mathers døde av spanskesyke. Legendemakerne understreker at dødsårsaken ikke er angitt på dødsattesten. Heller ikke er Mathers grav funnet.

Hva man enn måtte mene om mennesket Samuel Liddell MacGregor Mathers, kan man ikke underslå hans betydning for utviklingen av tarot-kortenes symbolisme, av den seremonielle magi, og bidrag til magisk tenkning generelt. Tarotkortene ville ikke vært de samme, uten den symbolverden Mathers knyttet dem til. Både til elementer, astrologi, Livets Tre og det hebraiske alfabet. Dessuten har hans arbeid med major arkana spesielt; fått mye å si for hvordan kortene tolkes. Likeså er Mathers' Z-dokumenter et substansielt bidrag til magisk teori og tenkning. Sammen med den mal for ritualutvikling han skapte, er dette den arv Mathers gav etter seg.

Sp.: Hvem var Aleister Crowley?
Sv.: Egentlig Edward Alexander Crowley. Født 12. oktober 1875. Død 5. desember 1947.
Poet, forfatter av vakker prosa, magiker og - ifølge enkelte; «Horus' tidsalders» profet. En tidsalder som erstattet «Osiris' tidsalder» ved vårjevndøgn 1904.

Crowley ble født inn i en fundamentalistisk, protestantisk familie i 1875. På tross av en streng oppdragelse, høyaktet han sin far, og etter farens død ble oppveksten hans sterkt påvirket av onkelen og tanten på morssiden, en onkel og tante han avskydde. Ved Cambridge skrev han poesi, og ble diagnostisert med astma. Den vanlige behandling på den tiden var heroin, som han ble avhengig av storparten av livet sitt. Han sluttet seg til the Golden Dawn, og steg hurtig i gradene til den ordenen fragmenterte. Han ektet sin første kone, og under en tur til Egypt i 1904, mottok han dokumentet som ble fokus for balansen i hans liv, Liber AL vel Legis, «the Book of the Law of Thelema».

Fra 1912 til sin død i 1947, eksperimenterte og fortolket Crowley alle fasetter av magick, som han kalte det for å skille det fra scenemagi og tryllekunstneri. Han ble verdensleder av Ordo Templi Orientis (OTO) og etablerte A.'.A.'., en orden med en GD-lignende struktur, men som fulgte thelemas lov. Han skrev en masse, og de fleste av hans bøker er lett tilgjengelige. Som mange okkultister, er Crowleys skrifter pepret med doble meninger, blindspor og idiotfiltre for å distrahere de uforsiktige, uvitende og forutinntatte. Når man leser dyret, er det verdt å ta hans eget råd;  «tvil på alt; tvil til og med på at du tviler».

Det er også verdt å nevne at mens Crowley adepten var forheksende, kunne Crowley mannen være et komplett svin. Israel Regardie, som kjente ham godt, sa ofte at han respekterte adepten, men følte «et gjennomgripende, plutselig omslag» overfor mannen. Crowley syntes å sole seg i fortellingene om ham, og satte ofte ut ryktene selv. Et komplekst, briljant og skadet individ. Men han er verdt å lese, og verd å respektere - men ikke å dyrke, noe han selv ville innrømme.
Denne korte biografi utelater med overlegg en drøfting av hans arbeide, fordi dette bør bedømmes ut fra hans skrifter, i lys av personlig erfaring: Magick (magi) er en aktiv prosess, ikke et objekt for intellektuell kritikk, og enhver meningsfull forståelse må komme fra ens egen dypere innsikt.

Sp.: Var Aleister Crowley noen gang medlem i GD?
Sv.: Ja. Aleister Crowley var medlem i GD mellom 1898 og 1900. Han nådde adeptus minor grad (5=6) i løpet av et drøyt år. Hans GD-navn var frater Perdurabo.

Sp.: Hvem var Israel Regardie?
Sv.: Egentlig Francis Regudy. Født 17. november 1907. Død 10. mars 1985.
Sønn av fattige, jødiske immigranter til England. Da en eldre bror under første verdenskrig ble innrullert i de britiske styrker som Regardie istedenfor Regudy, ble Regardie adoptert som familienavn. Israel tok over som Francis' fornavn litt senere i livet.

Familien emigrerte til USA i 1921, og alt fra tenårene kultiverte Regardie en interesse for det okkulte. Både teosofi, yoga og hinduistisk filosofi fant veien til hans bokhyller. Den første okkulte orden han hadde befatning med var Rosenkorsselskapet i USA (SRIA - Societas Rosicruciana in America). Her ble han innviet i neofytens grad (0=0) 18. mars 1926.

Omtrent ved denne tiden leste han Part One of Book Four av Aleister Crowley. Regardie lokaliserte forfatteren til Paris og tok opp korrespondanse med ham. Etter en tid tilbød Crowley Regardie jobb som sin sekretær. I oktober 1928 dro han til Paris for å tiltre sin stilling. Regardie beholdt posten så lenge Crowleys økonomiske situasjon ga anledning til det. Men da Crowleys forlegger gikk konkurs, var det slutt. Regardies siste arbeidsoppdrag bestod i - sammen med Crowley selv - å forsøke og restaurere noe av det ryktet Crowley hadde pådratt seg i hjemlandet. Gjennom biografien The Legend of Aleister Crowley. To år etter sin tiltredelse som forrige århundres mest berømte magikers skriver; var Regardie arbeidsløs i England.

Skrivearbeidet hadde imidlertid gitt mersmak. Og Regardie ble gjennom sin stadige bokproduksjon en svært innflytelsesrik okkultist. Han hadde to betydelige bøker bak seg (A Garden of Pomegranates og The Tree of Life - begge fra 1932), da han gjennom Dion Fortune ble tatt opp som medlem i Stella Matutina. Han ble imidlertid ikke lenge i denne orden. Alt i desember 1934 var han ute igjen. Regardies magiske motto var frater A.M.A.G.

Aller mest omstridt ble Israel Regardie for et verk han i all hovedsak bare sto som redaktør for. Da han i 1937 brøt sitt okkulte taushetsløfte til Stella Matutina, og publiserte alle leksjoner, betenkninger og ritualer opp til adeptus minor (5=6) i firebindsverket The Golden Dawn. Neste gang dette verket ble utgitt - i 1984 - vakte det ikke på langt nær samme furore.

Regardie returnerte til USA i 1937. Etter hvert slo han seg ned i California og praktiserte som kiropraktor og terapeut. Det var imidlertid som forfatter han satte sitt største preg på samtiden og også ettertiden. Mange av hans bøker betraktes som helt sentrale verk i et magisk studium. Han døde i 1985, mens han spiste middag med sine venner på favorittrestauranten sin.

Sp.: Var Israel Regardie medlem av GD?
Sv.: Nei. Regardie ble tatt opp i noe som hadde vært et GD-tempel, men som da var ordenen Stella Matutina. Regardie sluttet seg til denne orden i 1933 - 32 år etter GDs oppløsning. Regardie oppfattet at Stella Matutina ved den tiden var i fullt forfall, og det var en av grunnene til at han forlot ordenen alt i 1934. Det var også en av beveggrunnene for at han tre år senere publiserte verket The Golden Dawn, og med det brøt sitt okkulte taushetsløfte til nettopp Stella Matutina.

Sp.: Hvem var Dion Fortune?
Sv.: Egentlig Violet Mary Firth. Født 6. desember 1890; død 8. januar 1946.
Selv om hun var født i Bryn-y-Bia i Wales, omtalte alltid Dion Fortune seg som en Yorkshire-pike. Fars pike, sikkert, ettersom det var fra Yorkshire han kom. Familiemottoet var «Deo, non fortuna», som ga opphavet til Violet Mary Firths forfatternavn.

Da hun som 16 åring flyttet til London, kom hun i kontakt med Teosofisk selskap, men dette vakte ikke den store elektrisiteten i Violet Firth. Hun utviklet imidlertid sin okkulte interesse i møtet med privatpersoner. Med noen av dem hadde hun etter ryktene å dømme; store, magiske slåsskamper. Med madame Blavatsky blant annet; og særlig skal Violet Firth og MacGregor Mathers kone, Moina, ha røket i astraltottene på hverandre.

Denne kampen kom av at Violet Firth i 1919 ble innviet i den orden Moina Mathers bestyrte (ett år etter at MacGregor Mathers døde i 1918). Da hun senere brøt med Moina Mathers, og dannet sitt eget selskap: Fraternity of Inner Light i 1922; var helvete løs. Men mens A&O - Moinas orden - forsvant med henne selv, er Firths selskap fortsatt i vigør. De har nå byttet brorskap (fraternity) med samfunn, således: Society of Inner Light. Selskapet overlever økonomisk gjennom publiseringen av blant annet Dion Fortunes bøker.

Lite er kjent om Violet Mary Firth/Dion Fortune. Det finnes to større biografier om henne, men dem blir man ikke stort klokere av. Der man kommer henne nærmest, er i det hun skriver. Svært få okkulte forfattere har en slik produksjon som Dion Fortune. Og ikke har hun tydd til publisering av hemmelig ordensmateriale heller, for å øke volumet. Riktignok er en del av bøkene hennes bare for lengre essays å regne (rundt hundre sider eller så...), og noen er kanskje ikke så veldig gode heller? Men i Dion Fortunes produksjon finnes også virkelige tungvektere, som er sentrale verker på enhver magikers bokliste. Hun har i tillegg begått et par riktig gode romaner med okkulte temaer.

Violet Mary Firth døde av leukemi i 1946, 55 år gammel.

Sp.: Har Dion Fortune vært GD-medlem?
Sv.: Nei. Dion Fortune ble innviet av Moina Mathers i Alpha&Omega i 1919. En orden grunnlagt av S. L. MacGregor og Moina Mathers i 1901.

Sp.: Hvilke berømtheter var medlemmer av originale GD?
Sv.: Ikke særlig mange. I samtiden var antagelig poeten W. B. Yeats og skuespilleren Florence Farr de mest kjente. Dessuten ble både Aleister Crowley og S. L. MacGregor Mathers kjent (beryktet) i samtiden for sin okkulte virksomhet. Se for øvrig oppstillingen av mytemedlemmer.

Seksjon 4: Spørsmål vedrørende mangt og meget

Sp.: Hvem var Cornelius Agrippa?
Sv.: Heinrich Cornelius Agrippa von Nettesheim. Født 14. september 1486, død ca. 18. februar 1535,
Den første ekte magiker til å tre ut av legendenes slør og inn i virkelighetens verden, var Cornelius Agrippa. Også han har sine tilhengere og motstandere blant de okkulte biografer og historikere. Noen ser en selvforherligende, halvstudert charlatan. Andre ser magikeren, medisineren, astrologen og foreleseren. Agrippa er i første rekke viktig som formidleren.
Allerede 23 år gammel - mellom 1509 og 1510 - skrev han sine tre bøker om okkult filosofi. Disse sirkulerte i manuskriptform frem til 1533 da bøkene endelig ble trykket. Bøkene rekapitulerer på mange måter hele det magiske univers, og var en kilde til kunnskap i mange generasjoner. På norsk ville de fått tittelen Tre Bøker Om Okkult Filosofi. Agrippa kalte dem De Occulta.

Heinrich Cornelius Agrippa utdannet seg i Køln. 13 år gammel - i 1499 - skrev han seg inn ved universitetet i byen. Der studerte han jus, medisin, teologi og magiske vitenskaper. Agrippa begynte sin magiske virksomhet med å sette opp et alkymistisk laboratorium, omtrent samtidig som han begynte å skrive på sin okkulte filosofi. Etter at bøkene var skrevet begynte han en ustrakt reisevirksomhet, der en rekke land i Europa ble besøkt. Han var litt alkymist, litt advokat, litt universitetslærer både i teologi og i okkultisme, litt lege, litt astrolog, litt militær, litt hofflege med. Der trollmannen Agrippa von Nettesheim reiste seg gjennom Spania, Frankrike, England, Italia, hjemlandet Tyskland, Sveits, Nederland og Østerrike. I perioder klarte han seg riktig så bra, som når han kunne leve nær kongelig blod som hofflege eller astrolog eller begge deler. På andre tider av livet betraktet han gjeldsfengselets murer fra innsiden. Det gikk med andre ord litt opp og ned for Heinrich Cornelius Agrippa.
Boken han skrev som 23 åring, utviklet han gjennom livet etter hvert som nye erfaringer tilsa det. Den ble publisert i bokform i Agrippas syvogførtiende år, i 1533. I en periode hvor han gjorde holdt i sine reiser ved å holde hus i Bonn. Hans liv fikk en endestasjon i Grenoble. Der døde Agrippa drøyt 48 år gammel.

Sp.: Hvem var Eliphas Levi?
Sv.: Egentlig Alphonse Louis Constant. Født i Paris 1810. Død samme sted 1875.
Sønn av en skomaker, hvis utdannelse ble tatt hånd om av den katolske kirke. Etter hvert studerte han teologi, med tanke på å bli prest i den samme kirke. Da den 26 år unge Constant var kommet så langt som til ordinasjonen, hadde han imidlertid forelsket seg i en kvinne. Og selv om det ikke ble noe ut av forholdet, sier han selv at dette fikk ham til å innse at han ikke ville være i stand til å leve uten den menneskelige kjærlighet, varme og fysiske nærhet. Slik at han følgelig ikke kunne la se ordinere til prest.
Hva han siden bestilte av yrke i livet er høyst uklart. Stort sett later det til at han har brukt tiden på okkulte studier og praktiske forsøk. Sin okkulte kunnskap begynte han å publisere i bokform under pseudonymet Eliphas Levi i 1856, da hans første utkast til Dogme et Rituel de la Haute Magie ble publisert. Den reviderte og ferdige versjonen av denne boken ble utgitt i 1861, året etter Histoire de la magie.

I sin samtid var Eliphas Levi en berømthet. Og han startet en okkult bevegelse alene. På de tyve årene som gikk mellom 1855 og 1875, publiserte Levi en lang rekke verk om okkult teknikk og filosofi. Iberegnet pamfletter og småskrifter en produksjon på omkring ti skrifter i året. Så som Agrippa trer han i første rekke inn som en formidler. En som benytter sitt samfunns teknikk og produksjonsapparat til å ta vare på tradisjonen.

Sp.: Hva er en sigil?
Sv.: En sigil er en signatur, eller en figur om man vil, trukket opp etter bestemte regler. Brukes innenfor talismanmagi.

Sp.: Hva er et lamen?
Sv.: En form for emblem som brukes for å kjennetegne offisersgrader under arbeid i tempelet.

Sp.: Hva er Thelema?
Sv.: Thelema er det navn gitt kosmogonien utlagt i the Book of the Law, mottatt av Aleister Crowley in 1904. Thelema er det greske ord for vilje, og hovedbeskjeden i boken er «do what thou wilt» (gjør hva du vil). Dette leder til mange misforståelser, siden «wilt» (vilje) i denne sammenheng refererer til den «sanne vilje» i hvert individ. Boken omtaler individer som «stjerner», og temaet er at som hver stjerne har sin kurs, har hvert menneske en vilje og en kurs.
Det er således slått fast at langt fra å være en bevilling, krever thelema suveren disiplin, og å ta ansvar for personlige handlinger.

Sp.: Hva betyr 93?
Sv.: 93 er det greske gematria for «thelema» (vilje) og «agape» (kjærlighet) og er slik oppfattet som forkortelse blant mange av dem som følger thelema. Derfor vil  de skrive 93 93/93 heller enn «Do what thou wilt shall be the whole of the law»....«Love is the law, love under will» (Gjør hva du vil skal være hele loven .... Kjærlighet er loven, kjærlighet under vilje).

Sp.: Hva er DGDs holdning til Aleister Crowley?
Sv.: Blant DGDs bidragsytere er det varierende holdninger til Aleister Crowley. Det er dem som er «fundamentalistiske»  og mener at alt han gjorde var sort magi. Og det er dem som mener man ikke trenger å ende opp som AC selv om man leser hans bøker og utfører hans ritualer. Det er ingen i DGD som synes at Aleister Crowley viste sin samtid at han var en opplyst person.

Sp.: Blir man nå egentlig «klokere» av å studere magi? Ikke alle magikere fremstår som bevis på dette.
Sv.: Dette er dessverre korrekt. Det er vanskelig å videreformidle nirvana.

Det er ikke dette manuskripts oppgave å forsøke og tolke hvorfor noen åpenbart tråkker feil. Det er bare å konstatere at hverken Helena Petrovna Blavatsky, Samuel Liddell MacGregor Mathers, Gregorij Ivanovitsj Gurdjieff, Dion Fortune eller Aleister Crowley er lysende eksempler på den egofrie, opplyste tilværelse.

Mathers store fortjeneste er at han var en foregangsmann når det gjaldt å (gjen)åpne mysteriesamfunnene for kvinner. Men utover dette later det til at han foretrakk å leve av donasjoner og pengegaver. En snylter, for å spissformulere det! Noen penger ble det antagelig ut av de bøkene han skrev (han har også flere magiske tungvektere under beltet), men for det meste later det til at han var avhengig av penger andre tjente for ham.

At Mathers deltok i trenden blant aparte magikere; å pynte seg med lange (skotske gjerne; og ofte innbilte) adelstitler er også sant. En posør, kan synes. Snylter og posør. En livsstil som ikke akkurat bærer preg av stor visdom. Sikkert er det likevel, at noe hadde Mathers. Hans stabel med GD-manuskripter - leksjoner, instruksjoner, filosofiske utredninger, og ikke minst hans magiske innvielsesritualer - er beviser gode nok.

Også Gurdjieff oppviste posørtendenser, et høyt alkoholforbruk og stor appetitt på kvinner. Dion Fortune hadde det likedan overfor menn. Dessuten likte hun tydeligvis å astralslåss. Kanskje ble hun fort forbannet?

Så. Det er sant. Ikke alle magikere er noe levende bevis for at magi er en selvutviklingsprosess som virker.
Likevel er det mennesker som arbeider med magi. Egentlig et paradoks, men også noe som tyder på at det Store Arbeid kan føre en til målet, dersom en gjør de riktige valgene.

Og det er kanskje dem som lykkes? De som greier å kontrollere sitt ego, slik at det søker dypere forståelse og ikke øyeblikkets oppmerksomhet. Alt er valg. Valg har konsekvenser.