Finnes bare én sannhet?
Bare én vei å gå for å sjekke ut om Gud
virkelig er til?
Finnes sannhet overhodet?
Finnes Gud?
Begrepet sannhet er et mangehodet uhyre.
Et ord talløse gjør krav på. Men som ved nærmere analyser viser seg sleipt
som en ål og plastisk som leire. Er for eksempel Bibelens skapelsesberetning en sannhet?
Det finnes det fortsatt mennesker som tror. Men i det store og hele? Nei,
de fleste mennesker tror ikke lenger på Bibelen på det punktet. Det tok
litt lenger tid enn seks dager
å få alt i stand i universet.
Er så den naturvitenskapelige forklaring
en sannhet?
Tja. Selv om den er full av hull, beskriver den i alle fall langt bedre det som «faktisk» skjedde.
I forhold til skapelse og naturens utvikling.
Er Det store smellet en sannhet?
Vitenskapsfolk har konsensus på det. At all materie i
universet en gang var samlet i ett eneste lite punkt. Som eksploderte.
En eksplosjon som fortsatt pågår. Siden alt vi kan observere, er på vei
bort fra oss, er konklusjonen at universet ekspanderer. Da må det
nødvendigvis ha vært noe å ekspandere ut fra.
Kabbalistene
tar utgangspunkt i at Gud skapte verden av «ingenting». Sagt på en annen
måte: Av ren energi skapte Gud materie og ut fra det et univers.
(Dessuten: Atomer som ligger stille ser vel ut som ingenting?) Om
Skaperen frembrakte materie som en liten ball som banget, kan
være forenlig med et
kabbalistisk synspunkt. Men trenger ikke være det. En annen årsak til at
universet ekspanderer kan være at det fortsatt blir tilført masse.
Det store smellet er fortsatt bare en teori, og som sådan et
trosspørsmål. Som man skjønner. Begrepet sannhet er et
subjektivt og endog flyktig, begrep.
Vi hevder at det er naturlig å tro på en gud.
Gud defineres her som den skapende kraft og intelligens i universet. Gud er hvorfor
der vitenskapen forklarer hvordan. Vi tror Gud står bak
frembringelsen av universet, av liv - fordi Gud i bunn og grunn
betraktes som en mer sannsynlig
årsak til skapelse enn en kjede fysiske og kjemiske
tilfeldigheter - og vi tror universets skapende intelligens står bak de
mystiske endringene i DNA som har ført utviklingen i naturen til hva den
er. Vi
oppfatter Gud som hevet over begge kjønn, hverken gud fader eller
gud moder, men en energienhet som innehar både
feminine og maskuline kvaliteter. Vi
diskuterer fortsatt om Guds kraft kan gripe direkte inn i hendelser i universet,
uten at det hele per definisjon bryter sammen ved en slags
energikortslutning. Vi deler imidlertid oppfatningen at Gud ikke er uten innflytelse på det som skjer. Selv om dette ikke betyr at
Gud ville synes det er spesielt viktig hva som foregår akkurat på
planeten Tellus (jorden) i et lite solsystem et sted i skapelsen. Skapelse som
sådan tror vi Gud synes er viktig.
Og vi bruker begrepet Gud på universets
skapende kraft og intelligens fordi vi mener det er dekkende, og
umiddelbart begripelig. Skjønt ikke alltid så presist.
Jesus fra Nasaret anerkjennes som symbol
og historisk person. Ikke som Guds Sønn.
Vi er religiøse - ikke kristne. Vi
anerkjenner at magi kan utøves med basis i hvilken som helst tro. Dog er
vi overbevist at det må ligge et element av tro i all magi som skal
virke. Uansett hvor ikketroende man ellers er i det daglige. I tillegg til å være
«troende» er vi nemlig også tilhengere av skepsis. Vi betrakter imidlertid Gud
som en av våre «sannheter». I Golden Dawn ble kabbala, og spesielt dens
figur Livets Tre brukt som en beskrivelse og et kart for kontakt med det
guddommelige.
Vi hevder ikke at den hermetiske vei er den eneste
veien; hverken til Gud, opplysning eller sannhet. Det er mange veier av spirituell
utvikling. Og sannhet er
en subjektiv ting. Vår vei er én av veiene. Og er man riktig pirkete er
den ikke «vår» en gang. Den er hver enkelts. Den magiske vei gåes fordi det er sagt
at den kan utvikle hvert menneskes potensial til det absolutte maksimum;
fordi den leder til balanse og harmoni dersom man mestrer egoets
utfordring; og fordi den av og til lar utøveren komme til resultater som for
utenforstående fremstår som mirakuløse.
Den vestlige, magiske tradisjon
er satt sammen av mange ulike elementer. Fra mange ulike kulturer og
tider. I våre legenders verden startet den magiske utvikling i det
gamle Egypt. I dag kan dette spores i de lavere ordensgrader (zelator 1°=10□ -
filosofus 4°=7□) i mange av dagens hermetiske ordener.
Ikke bare i etterløperne til the Golden Dawn. Her er utstrakt bruk av egyptiske symboler; en del ritualformuleringer
er direkte lånt fra den egyptiske dødeboken; og egyptiske guder er
en del av tempeldekoren. Mange praktiserende
magikere i Golden Dawn-tradisjonens høyere grader (adeptus minor og
over) brukte/bruker egyptiske gudeformer for å oppnå bestemte
bevissthetsnivåer, etter innledende renselsesritualer og påkallelser.
Den vestlige, hermetiske tradisjon bygger
imidlertid ikke bare på arven fra det gamle Egypt. Astrologien er
antagelig den eldste delen av det magiske studium. Noen vil riktignok si at den
ble oppfunnet i Egypt. Og da for omkring 3000 år siden. Men de første
skrifter man historisk kan dokumentere, stammer fra det området som er dagens Irak, og
ble nedtegnet omkring 650 f. Kr. Dermed er det mange som mener astrologi oppsto
blant Babylons hengende haver. Alkymien utviklet seg som disiplin fra
det øyeblikk mennesket kom på
å ville blande sammen ting ved hjelp av varme, og fra jakten på legende planter. De første
alkymistiske bøker ble skrevet i antikkens Hellas, og her ble både
alkymi og astrologi satt i system og videreutviklet. Kabbala er en eldgammel jødisk tradisjon, som okkultister
tok i bruk en gang i middelalderen. Tarotkort begynte å
interessere okkultister og magikere på 1700-tallet. Ser man alle disse
områder under
ett, kommer man frem til den vestlige, hermetiske tradisjon.
En magisk praksis har eksistert siden
menneskene begynte å tro på noe. Og mennesker som deler noe har en
tendens til å søke sammen for å praktisere. Da magi og organisert
religion en eller annen gang i historiens løp skilte lag, tok magikerne
organiseringen med seg. Magiens og okkultismens hemmeligheter er
helt opp til vår tid blitt voktet i lukkede - hermetiske - ordener og
selskaper. Der kunnskapen ble overført i grads form. På en slik måte at
den utviklet studenten balansert og harmonisk. Slik har tradisjonen
vært. Men der hvor det er
gradsinndelinger og lukkede rom, er det også rom for renkespill. Dette
har herjet de fleste ordener i moderne tid. Golden Dawn fikk det til
gagns. Vi tror ikke hemmelige ordener er redskapet for å utvikle
faget magi videre. Hemmelige ordener - og kanskje spesielt de som
hevder å være direkte etterkommere av fordums Golden Dawn - er blitt redskaper for egosentrerte
adepti som snylter på sine medlemmer.
Skreller man alt magisk glitter og stas av
ordensarbeidet, står man tilbake med arbeid som i det store og det hele
foregår på et individuelt og personlig plan. Det består av ulike magiske
øvelser og ritualer. Man kan nemlig ikke ha et utelukkende teoretisk
forhold til magi, om magien skal ha noen effekt. Magi må praktiseres. Og
energien som skal til for å få magien til å virke, må den enkelte
magiker hente på egenhånd. Magi i større forsamlinger, blir i ordener
(både av i går og i dag) stort sett utført i forbindelse med innvielser
i ordensgrader og i seremonier rundt jevndøgn og solverv. Magi til andre
formål ble utført innen en engere krets. Magi til selvutvikling kan med
fordel utøves i ensomhet.
Har så «fellesmagi» i det hele tatt noe
for seg blant moderne mennesker? Det kommer selvfølgelig an på til
hvilket formål? Siden vi i Det Gyldne Daggry ikke befatter oss
med svart magi eller vinningsmagi, ser vi at magi utøvd i fellesskap kan
anvendes på en del områder. Områder som blir både diffuse og svevende.
Men en av de tingene vi tror på, er at balansen og harmonien både i
liten og stor sammenheng, kan arbeides med. Og at flere sammen har
større påvirkningskraft enn én ensom. I tillegg er det ofte interessant
å utforske ting i fellesskap. For eksempel den englemagi som ble skapt
av John Dee ut fra Edward Kellys syner i en krystallkule. Enokiansk
magi. Det er alltid mer fortrøstningsfullt at tre ser en engel i for
eksempel et speil, enn at man gjør det i ensomhet.
Vi er av den oppfatning at løsere, magiske
nettverk er det mest hensiktsmessige dersom magi skal praktiseres i
fellesskap. Et nettverk med likestilte medlemmer, der ingen er mester og
ingen er svenn. Et nettverk
der hver og en sørger for egen spirituell utvikling, men hvor man søker
sammen, planlegger og utfører felles, magiske operasjoner. Og med en
slik struktur at eventuell ny kunnskap blir forvaltet og tatt vare på.
I første rekke bør det etter vår mening
arbeides for å gi den rituelle magi en ny språkdrakt (i tillegg til den
tradisjonelle). Rituell magi etter Golden Dawn-metoden er tett
knyttet til den egyptiske og den hebraiske gudeverden. I de øvre grader
stadig sterkere influert av kristen mystikk etter arven fra Christian
Rosenkreuz. Men dersom man ønsker å henvende seg til det guddommelige og
den skjulte delen av tilværelsen på en ny måte, finnes foreløpig intet
rituelt, magisk språk til dette.
Flere har forsøkt å fjerne seg fra det
egyptisk/hebraisk/kristne i den rituelle magi. Men har endt opp med å ta
i bruk andre gudeverdener isteden, som den greske eller den romerske.
Det er vår oppfatning at kunnskap om rituell struktur, sammen med evner
innenfor kabbalistisk gematria og notarikon kan være et grunnlag for å
skape nye, magiske sammenhenger der man henvender seg til det
guddommelige på en mer «nøytral» måte enn som hittil har vært mulig.
