Innledning

Selv om mange mennesker oppfatter ordet horoskop som synonymt med fødselshoroskop (og en livsanalyse), kan et horoskop utregnes for et hvilket som helst tidspunkt. Mange magiske ritualer forutsetter for eksempel, at et horoskop er utregnet for det tidspunkt ritualet finner sted,  og tolket med henblikk på formålet med operasjonen. Så i en magisk betydning som vår er et horoskop noe mer enn et fødselshoroskop.

Å lage et kart over himmelen - som det å sette opp et horoskop er - for et bestemt tidspunkt, krever regneferdigheter og tilgang til et par astrologiske tabeller:  Hustabeller og efemerider. I hustabellen finner man, ved å kombinere utregnet stjernetid for hendelsesøyeblikket og geografisk breddegrad; ascendanten og de øvrige husposisjonene i horoskopet. Hustabellen forholder seg utelukkende til tid og breddegrad, mens i efemeriden avleses planetposisjonene i horoskopet ut fra år, dato og utregnet stjernetid.

I utregningsprosessen utgår man fra Greenwich Mean Time (GMT). Når man regner ut et horoskop for øyeblikket, trenger man ikke ta hensyn til annet enn tidsforskjellen mellom GMT og lokal tid. Dersom man regner ut et fødselshoroskop må man også ta hensyn til lokale reguleringer av klokketiden, om det var f.eks. sommer- eller vintertid ved fødselen.

Utregning av MC (nordpol/sydpol-akse) og ascendanten (aksen øst/vest)

     GMT for hendelsesøyeblikket
+   stjernetidkorrigering for GMT
=   stjernetid GMT
+/- lokal tid i lengde fra Greenwich (øst +; vest -)
=   lokal stjernetid
+   stjernetid fra efemeride
=   stjernetid for fødselen.

Brukes til å finne MC, ascendanten og husene. Ved summer over 24 timer, trekkes 24 fra.
Slå opp i hustabellen for fødselsstedet. Finn tilnærmet stjernetid. Den gir MC/IC.
Ascendanten er avhengig av breddegrad. Tabellen angir ascendanten. Finn husene fra samme tabell.

Utregning av himmellegemene

A. Lokal fødselstid til GMT
    Lokal europeisk tid
+/- tidsdifferansen
=  GMT

Husk også å korrigere for eventuell sommertid, og omregning til middagsefemeride, hvis nødvendig.

B. Solen
Bruk efemeriden til å finne solens posisjon for den aktuelle dato. Regn ut differansen til fødselstiden (GMT). Regn ut dagbevegelsen (f. ex. 4. juni -  3. juni = dagbevegelse.) (Timebevegelsen regnes ut ved å dele dagbevegelsen på 24.)
Regn ut hvor mye solen har flyttet seg fra efemeridetidspunktet til GMT.
    Solens posisjon 4.6. (x⁰x'X'')
-   solens posisjon 3.6. (x⁰x'X'')
=  solens dagbevegelse (x⁰x'X'')

    Bevegelse på x timer
+  bevegelse på x minutter
=  bevegelse til GMT
+  posisjon 3.6.
=  planetposisjon ved fødsel (avrundes til hele ' der '' brukes.)

C. Øvrige planeter
Prosessen for solen gjentas for de øvrige planeter, samt måneknutene. De ytterste planeter har meget liten dagbevegelse. Her brukes posisjonen på fødselsdatoen, uten korrigering.
Husk å sjekke om planeten er retrograd (beveger seg baklengs sett fra jorden).