Alle vitenskapers mor

Det er - fra en okkultists synspunkt - helt legitimt å betrakte alkymi som alle vitenskapers mor. Inntil renessansen var det i realiteten intet skille mellom alkymi og medisin, alkymi og kjemi, alkymi og fysikk. Men renessansen innebærer et tidsskille. Med opplysningstidens komme, ønsket vitenskapsmenn (tror de fleste var menn) å skrelle bort all overtro og religion fra sitt virke. Og bare konsentrere seg om det som kunne måles, veies og erfares gjennom kontrollerte forsøk.

Å gi alkymien noe konkret opphav blir bare spekulasjoner. Man kan tenke seg at den spede begynnelse fant sted da mennesket begynte å interessere seg for å blande ting sammen, og å skape noe nytt ut av blandingen. Den første «vitenskapelige» utvikling av alkymien fant sted i strøket som nå er blitt til Hellas, altså i antikkens Athen og de omkringliggende, hellenske bystater. Fra da av var alkymi et universitetsfag.

Men så kom renessansen. Det ble plutselig ansett som overtro å mene at man kunne lage gull av bly. At man kunne eksperimentere seg frem til «livets eliksir», eller «filosofenes stein». Den medisin som skulle kurere alle sykdommer, og gi besitteren av hemmeligheten den pure ungdom tilbake. Slike holdninger ble avskrevet som uoppnåelige og urealistiske drømmerier. (Paradokset er at vi trengte renessansen. Vi trengte Kopernikus (1473-1543) og Galilei (1564-1642) [som i ny parentes bemerket begge drev med astrologi], for å riste av den datidige religions grep om både verdensbilde og spirituell utvikling.)

Denne holdning til alkymiens læresetninger - at det bare er symbolsk at man gjennom spirituelt og fysisk arbeid kan frembringe transformasjoner og vidundermedisiner - er blitt så utbredt at det selv mange okkultister ser på alkymiens teorier og påstander som allegorier: Blyet er ditt sinn bundet av hemninger og nevroser. Gullet er ditt sinn transformert til kunnskap og visdom. Og oppfatningen blir sjelden etterprøvd med alkymistiske eksperimenter. I første rekke fordi de som har interessert seg for det okkulte de senere hundreårene, ikke har vært spesielt bemidlet. Det er nemlig dyrt å drive på som alkymist. Man trenger for eksempel tilgang på et rimelig godt utstyrt laboratorium. Så om man ikke har sitt normale arbeidssted en slik plass, eventuelt gode bekjentskaper, kreves investeringer av et visst omfang for å være istand til å lete etter de dypere hemmeligheter ved praktisk alkymi. Men ett av de alkymistiske dogmer har jo vært at de teoretiske, åndelige studier, og de fysiske, alkymistiske eksperimenter, påvirker hverandre gjensidig, og således påskynder den generelle, spirituelle utvikling.

De fire elementer

De fire materielle elementer er basis for all alkymi. Tanken om de fire elementer dukket opp på den tiden alkymien drev og utviklet seg i antikkens Athen. Aristoteles (384-322 f. Kr.) mente at alle kropper besto av ulike blandinger av kaldt, fuktig, varmt og tørt. Disse egenskaper knyttet han til de fire elementer; vann, luft, ild og jord.

De gamle alkymister sa: «Den Ene ble to ved polaritetens lov, som er åpenbart i de tre essensielle, som finnes i de fire elementer, hvori formidles Kvintessensen, som ikke er av de fire, men av de tre».
Av dette fremgår at alkymistene mente det fantes én grunnleggende essens - kalt prima materia - i alle skapte ting. En slutning man da kunne trekke, var at tingenes forskjellighet kom av måten de var satt sammen på. De besto med andre ord av én grunnleggende essens og de fire elementer i ulik mengde.
Dersom man kunne redusere en substans til dens prima materia; burde man kunne få andre substanser ved å tilsette elementer i nye mengder? Så om man reduserte bly til prima materia, skulle gull kunne være en mulighet om den riktige blanding elementer ble tilført.

De tre essensielle er svovel, kvikksølv og salt. Disse må ikke tenkes på i sine strengt materielle og kjemisk-fysiske tilstander. De tre essensielle er noe mer. Svovel er sjelen, bevisstheten, solen. Kvikksølv er den vitale livskraft, ånd, de vises vann. Dersom svovel gir gullet farve, gir kvikksølv det dets glans. Salt er all materies kropp, det grunnleggende prinsipp bak alt fast og solid. Salt er det medium hvori svovel og kvikksølv kan blandes.
Alkymistene søker dette kjemiske bryllup.

Kvintessensen - prima materia - er kvikksølv. «Filosofenes stein» lages av kvikksølvet fra mineralriket. Med denne steinen kan man lege alle sykdommer. «Filosofenes stein» kan også føre til en plutselig og total bevissthetsendring.

Og har så noen beviselig laget gull av noe annet enn gull? Bortsett fra alkymistene i sine fortellinger? Visstnok i 1941. Da fysikerne Sherr, Bainbridge og Anderson omdannet en radioaktiv kvikksølvisotop til gull. En lineær akselerator var nødvendig for å lykkes. Slik at verdien av det fremkomne gull ikke var i nærheten av å dekke kostnadene ved eksperimentet. Men det ble gjort.

Alkymi er åndens utvikling gjennom praktisk arbeid

Alkymistens hensikt er å skynde på evolusjonen. Skynde på den spirituelle vekst i alle Guds skapninger. Alkymistene tror at alle ting utvikler seg, og kan påvirkes. En alkymists oppgave er å ta vare på sine omgivelser, og å lette sine medmenneskers lidelser. Alkymistens fremste redskap i så måte er seg selv.
Den mirakuløse forvandlingen fra bly til gull, blir sett på som en prosess med å transformere sitt sinn. Nå hevder en rekke alkymister at deres laboratoriearbeid - ikke nødvendigvis for å lage gull - automatisk fører til en renselse av sinnet. Kontakt med de dypere lag av både følelser, intuisjon og forståelse. Så derfor er alkymister fortsatt alkymister. Kanskje forsøker de å lage «filosofenes stein»? På veien dit; lager imidlertid mange alkymister medisiner både fra mineral- og planteriket. Og her tror alkymistene at arbeidet formelig adler mennesket. Ens indre arbeid blir hjulpet på vei av ens ytre handlinger.

C. G. Jung

Det var alkymiens potensial innen åndelig søken som tiltrakk psykiateren Carl Gustav Jung. Den sveitsiske vitenskapsmannen ble født samme år som Aleister Crowley, og det året Eliphas Levi døde. I 1875. Hans interesse for dybdepsykologi og følgelig menneskelig forandring basert på kunnskap og forskning, hadde ført ham inn på det gnostiske spor. Til Jungs fortvilelse var det imidlertid ikke mange gnostiske verker å få tak i på hans tid. Og de viktigste av dem var 1700 - 1800 år gamle og mer... Jung fant en vei inn i gnostikernes kunnskapsbase gjennom alkymien. Jung skrev: «[Alkymien] var den historiske forbindelse med gnostisismen. Og derfor eksisterte det en kontinuitet mellom fortid og nåtid. Knyttet til middelalderens naturalfilosofi, var alkymien broen inn i  - på den ene siden - fortiden og gnostisismen; og på den andre - inn i fremtiden, til det ubevisstes moderne psykologi».

Jungs interesse for alkymi gjorde at han i 1941 publiserte verket Psykologi og alkymi. Han har også skrevet den alkymistiske boken Mysterium Coniunctionis. I tillegg holdt han mange forelesninger med alkymi som tema. Flere av disse er trykket som essays rundt om i hans samlinger. Carl Gustav Jung arbeidet med alkymi fra omkring 1912 til sin død i 1961.
Jung så for seg et stort psyko-fysiologisk mysterium, som de eldste alkymister kalte unus mundus - en verden. Jung trodde: «Ved all værens rot, er en tilstand hvor det fysiske og det spirituelle møtes i en overskridende enhet. Synkronistiske fenomener, og andre fysiske og psykologiske hittil uforklarte mysterier; kommer tilsynelatende fra denne forenende tilstand. Det er mer enn sannsynelig at denne mysteriøse tilstand er arketypenes sanne hjem. De projiserer seg inn i psykens rike, men har i realiteten tilhold et annet sted».

Golden Dawn og alkymi

I Golden Dawn het det at man ikke kunne være en god alkymist uten å være en god kabbalist. Man ble ikke en god kabbalist dersom man ikke var en god magiker. Og man ble ikke en god magiker uten en bakgrunn i astrologi.

I The Hermetic Order of the Golden Dawns lavere grader (1=10 - 4=7) kunne studentene lese om alkymi i flying roll nummer 7, skrevet av William Wynn Westcott. Denne tok for seg alkymiens historie og alkymistiske fenomener. Westcott skrev blant annet: «L'Biblioteque Imperial i Paris sies å eie det eldste kjente alkymistiske skrift; av Zosimus fra Panapolis, skrevet på gresk omkring 400 e.Kr., med navnet Den guddommelige kunst å lage gull og sølv. Den nest eldste alkymistiske traktat vi kjenner er av Aeneas Gazius, skrevet på gresk omkring 480 e.Kr».

Westcott skrev videre:
«Når det gjelder materiell alkymi, hevdet bare få professorer å ha lyktes, og de fleste av dem mistet livet av den grunn. Intet menneskes liv ville vært trygt, eller blitt tolerert - selv i dag - som lyktes med transmutering (i.e.: forvandlet bly til gull), og bekjente det. Jeg er fullstendig overbevist om at transmutering av de lavere metaller til gull og sølv er mulig, og at det ofte er blitt gjort. Men ikke ved kjemi alene, men ved å bringe viljens handling, makt over naturens og tingenes sjel, i overensstemmelse med de fysiske prosesser. Noe som bare kan tilføres gjennom et rent liv og adeptens trening».

«Alkymisten gjorde kunnskapen kjent og oppmuntret eleven til fremfor alt å søke etter tre ting: Den røde eliksiren for å forvandle basemetaller til gull. Den hvite eliksiren for å forvandle basemetaller til sølv. Eliksir vitae for å gi til planter og dyr; for å intensivere livet, forlenge det og ekspandere det». 

«Men som sagt - jeg tror det er bortkastet å bruke tiden på rene kjemiske eksperimenter. Å utføre alkymistiske prosesser, krever en simultan operasjon på astralplanet sammen med den fysiske. Dersom du ikke er kyndig nok til å handle gjennom viljestyrke, så vel som ved varme og damp; med livskraft og med elektrisitet, vil det ikke bli noen adekvate resultater». (sitat slutt.)

I dokumentet Z-2 har Mathers skrevet et alkymistisk rituale (sammen med en rekke andre magiske ritualer ). Ritualet er absolutt for viderekommende. Det er forholdsvis langt og innviklet dersom man ikke er godt kjent med ritualers rytmikk og syntaks.

Utover dette var det alkymistiske innslag i Golden Dawn av symbolsk art. Alkymien bidrar nemlig sterkt til vår felles symbolverden (elementsymboler, astrologisymboler, kjemiske symboler; som fortsatt er i daglig bruk). Og er som sådan svært viktig. Noen alkymistisk praksis ble ikke oppmuntret i Golden Dawn.